Den danske pianisten Carsten Dahl er en svært aktiv musiker. Han utgir ei røys med plater, og er med i en rekke forskjellige prosjekter, duo med trompeteren Palle Mikkelborg eller med den norske vokalisten Torhild Ostad, på trio med GinmanBlackmanDahl eller, som under årets Copenhagen Jazz Festival, hvor han med orkester tolket Keith Jarretts soloprosjekter. Han spiller også mye solo, hvor han både har improvisert relativt fritt, og blant annet gjort Bachs «Goldbergvariasjoner». Han har medvirket på mer enn 300 plateinnspillinger, og, som om ikke det var nok, så er han en ytterst aktiv kunstmaler, som de som følger han på facebook vil ha oppdaget. Han har mottatt en rekke priser for sin utsøkte pianokunst, og en av hans tidligere band, Carsten Dahl Experience, med saksofonisten Jesper Zeuthen, bassisten Nils Bo Davidsen og trommeslageren Stefan Pasborg, må være et av europas mest underkjente band, som så godt som aldri fikk en spillejobb.
Nå har han latt Jesper Zeuthen holde på med sine mange spennde prosjekter på sin side, mens han har tatt med Davidsen og Pasborg inn i sin nye trio, Trinity, som med «painting music» gjør sin platedebut.
Det er viktig, allerede her, å forklare at undertegnede har vært litt involvert i prosessen med dette bandet. Jeg har forsøkt å hjelpe dem med å få spillejobber rundt om i Norden. Men siden trioen ikke før i slutten av september er ute med sin første plate, har det ikke vært like enkelt.
Hans to medspillere på prosjektet, skuille være kjent, i alle fall for vårt danske publikum. Davidsen kjenner man fra en rekke spennende prosjekter, både som solocellist, og med musikere fra Eugene Chadbourne, Ikue Mori, John Tchicaï, Tim Berne, Dave Liebman, Marc Ducret, Django Bates, Ray Anderson, Luther Thomas, Joachim Kühn, Herb Robertson, Richie Beirach, Adam Nussbaum, Tom Rainey, Peter Brötsman, Chris Speed, Iian Bellamy, Sam Yahel og Gary Thomas til danske band som When Granny Sleeps, Oknok Kongo , Phoenix City , Copenhagen Art Ensemble , Kasper Tranberg, Butch Lacy trio , Peter Bruun’s «Radar», Krister Jonsson Trio , Jakob Dinesen Trio, T.S. Hoegh’s «Locomotion Starsemble», Jakob Davidsens «Mangfoldighed», «Kibrick», Høeg/Davidsen/Osgood, Jan Kaspersen 6tet, Jacob Anderskov, Tranberg/Davidsen, Simon Toldam trio og STORK, for å nevne noen få.
Stefan Pasborg er omtrent like allsidig, men de fleste kjenner han nok best fra trioen Ibrahim Electric, men han er også involvert i en haug med musikalske prosjekter som det nesten tar for mye plass å regne opp her.
I Trinity-trioen samarbeider de og improviserer rundt en rekke standardlåter, men vi får også et par låter de har «snekret» sammen i innspillingssituasjonen, som har foregått i Rainbow Studio i Oslo og i Village Studio i Vanløse, København.
Mange vil nok sammenligne Dahl, som naturlig er den førende musikeren i trioen, med den måten Keith Jarrett trakterer pianoet på. Men personlig føler jeg at Dahl har mer på hjertet i disse komposisjonene, enn det vi har fått høre fra Jarrett de senere årene.
De starter med den selvkomponerte «Sailing With No Wind», uten at jeg vil si at tittelen henspeiler spesielt til denne lyriske perlen av en melodi. For her står ingenting stille. Vi får en vakker melodi, som langt fra hentyder til storm i kastene, men mye mer en deilig solgangsbris, hvor Jan Johansson dukker opp i bakhodet som en slags ledestjerne, eller fyrtårn inne på en av øyene. Vakkert.
Deretter får vi ytterst fine versjoner av Jerome Kerns «All The Things You Are», Arlens «Somewhere Over The Rainbow», den danske folkevisen «Jeg gik mig ud en sommerdag», deres egen «Bluesy In Different Ways», Miles Davis’ «Solar», Nicholas Brodszkys «Be My Love», Schwartz’ «You And The Night And The Music» og Miles Davis’ «Blue In Green», før de runder av med Joseph Kosmas «Autumn Leaves». Og hele veien er dette en perlerad av standarder som de tre tolker som trillinger. Kanskje synes jeg at Pasborg ligger litt langt bak i lydbildet, men siden hans rolle i hovedsak er å kompe, gjør det ikke så mye. Og kompe gjør han på en fremragende måte. Da er Davidsen mer framme i lydbildet med strålende bass-spill som matcher Dahls pianospill på en strålende måte.
Jeg vet at trioen gjerne ville hatt platen utgitt på det tyske selskapet ECM, men når man hører musikken, kan det hende en viss pianist som har vært i stallen til Manfred Eicher ville ha reagert på å få en såpass sterk konkurrent som Carsten Dahl inn i stallen. Platen ble i stedet utgitt på ACT, som jeg lenge har vært temmelig kritisk til, på grunn av at de komprimerer musikken i overkant mye på de fleste innspillingene. Og dette snakket jeg med Dahl om før de gikk til det skritt å sende materialet til Siggy Loch i det tyske selskapet. Og selv om de også her har komprimert noe, er det ikke på langt like mye som på en del andre innspillinger fra selskapet, heldigvis.
Det er ingen tvil om at Carsten Dahl, Nils Bo Davidsen og Stefan Pasborg har laget en vakker og deilig plate med «painting music». Fra start til mål er dette vakkert som en sen sommerdag. Hør for eksempel på den sakte versjonen av «Somewhere Over The Rainbow», eller den usigelig vakre versjonen av den danske visen «Jeg gik mig du en sommerdag». Vakrere enn dette blir det ikke!
Selv om musikken går relativt stille og fredelig for seg, er og blir dette en sommerplate, som bringer lengsel tilbake til de deilige sommerdagene man hadde som barn. Eller fra den varme sommeren 2018. Derfor er dette den perfekte plate å plukke fram når høststormene virkelig tar tak i oss. Vi har vært ute i regnet, er frosne og kalde, og setter oss i godstolen etter å ha tørket opp, finner fram en god rød en fra sydligere deler av Frankrike, og putter «painting music» i spilleren. Da blir livet helt ok å leve igjen.
Platen kommer på markedet den 27. september, så det er bare å glede seg.
Jan Granlie
Carsten Dahl (p), Nils Bo Davidsen (b), Stefan Pasborg (dr)
