Den danske saksofonisten Cecilie Strange er utdannet ved Musikkonservatoriet i Odense, og er nå ute med sitt fjerde album etter Cecilie Strange Quartet feat. Kasper Tranberg The Beginning, Blikan og Blue. I tillegg har hun gående et utmerket samarbeid med gitaristen Anna Roemer i duoen Kaleiido, som har fått strålende omtaler både her på salt peanuts* og i dansk presse.
På sin nye innspilling samarbeider hun med pianisten Peter Rosendahl, bassisten Thommy Andersson og trommeslageren Jacob Høyer, i tillegg til at vokalisten Josefine Cronholm medvirker på to spor.
Og de starter mykt og vakkert i Stranges «The Alices Of My Life», hvor Rosendals piano legger et lyrisk underlag for Stranges myke tenorsaksofon. Her markerer også Jacob Høyer seg med løst og fint spill, og vi får en fin bass-solo fra Thommy Anderson i en lyrisk låt som tar i seg hele den danske sommeren med late dager og «en kold en fra kassen» i hånden. Deretter er de over i den gamle og velkjente «Byssan Lull», og vi får stifte bekjentskap med Josefine Cronholm, som kan tolke denne bedre enn de fleste. Dette er en låt «alle» kan, og som er blitt tolket til det kjedsommelige av en rekke artister. Så hva kan denne kvintetten gjøre med den som ingen andre har gjort? Og det starter vakkert med Rosendals pianospill. Etter hvert kommer Strange inn med noen få toner, før Cronholm fremfører den kjente låta slik bare en svenske kan det. Dette er platas lengste spor, og klokkes inn på nesten 10 minutter. Så kan man lure på om de fem klarer å holde interessen og intensiteten oppe såpass lenge. Men det synes jeg de gjør. Cronholm fremfører låten slik vi kjenner den, med nydelig selskap av Rosendal og Andersson, før Strange gjør temaet med noen små variasjoner. Cronholm kommer inn igjen, og da har også Høyer våknet, og bidrar med fint og løst trommespill. Så tar Strange låten ut i improvisasjonen, og vi får en fin jazzversjon av den ihjelspilte låta, som mer enn gjerne kan spilles når jeg har problemer med å sovne sent på kvelden. En nydelig versjon hvor vi også får ordløs vokal fra Cronholm.
«Where My Heart Lives» er Stranges komposisjon, og igjen er vi på en dansk strand en sen kveld mens solen går ned, vi er mildt beruset og det har vært en deilig dag. Dette er en vakker og neddempet ballade, hvor alle fire musikerne medvirker på en fin måte. Spesielt liker jeg Anderssons fine bass-spill, som ligger ett eller annet sted i nærheten av Charlie Haden.
«Midnight Sun Upon Saltværsøya» er tilegnet øya i Lofoten hvor Skrova fyr ligger, ei øy jeg for en del år siden kunne se over til fra mitt tilhold i Osan i Svolvær. Hvilket forhold Strange har til Lofoten og Saltværsøya vet jeg ikke, men hun har tydeligvis vært der og likt seg. For dette må være den nydeligste hyllesten til øya og Lofoten som er gjort på svært, svært lenge. Nok en nydelig ballade, med Stranges myke saksofontone i front over nydelig pianospill, stødig bass-spill og lekende trommer.
På «New Life» får de fire igjen selskap av Josefine Cronholm i ordløs vokal som spinner rundt Stranges tenorsaksofon, i en låt som minner om noe man har hørt før – kanskje noe svensk – men som er Stranges egen ballade. Og her er det bare å merke seg Anderssons utmerkede og minimalistiske bass-spill. Ikke en tone for mye eller for lite. Strålende hele veien.
Så avslutter de med den vakre «The Great Grand», som også Strange står ansvarlig for. Dette er den perfekte avslutning på en ytterst vakker og neddempet plate, som hele veien nesten er majestetisk og storveis, noe denne usedvanlig vakre avslutningslåta er et godt bevis på. Her bruker de «mellomrommene» og «pausene» styre, og mellomspillet med Rosendal og Andersson er fremragende og deilig. Nærmere Jan Johansson og Georg Riedel er det nesten ikke mulig å komme, og med Stranges deilige tenorsaksofon og Jacob «Lilfar» Høyers lette og ledige trommespill blir dette en avslutning som gjør at vi bare vil høre mer av denne kvartetten (og kvintetten).
Platen er innspilt hos Thomas Vang i The Village Recording den 22. august i 2022, og nok en gang vil jeg fremheve den gode lyden som han skaper ute i Vanløse.
Det har de senere årene kommet en rekke ytterst dyktige saksofonister fra Danmark. Og her skiller Strange seg ut som en adskillig «streitere» saksofonist enn alle de andre som har beveget seg mye mer inn i den eksperimenterende og friere delen av jazzen, mens Strange har valgt å holde seg i det mer tradisjonelle, særlig på sine soloinnspillinger. Og det tror jeg vil gjøre henne godt. Vi vet at miljøet for slik musikk er stort i Danmark, og på verdensbasis er det ikke så mange kvinnelige tenorsaksofonister som har like mye å melde som Strange. Og denne, hennes nyeste utgivelse, erf hennes helt klart beste til nå. Mesterlig! Og om ikke denne utgivelsen får en pris under Danish Music Awards Jazz når det stunder mot jul, så er det noe fundamentalt galt med juryen.
Jan Granlie
Cecilie Strange (ts), Peter Rosendal (p), Thommy Andersson (b), Jacob Høyer (dr)
