Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

CELINE MCLORIN SALVANT

«Dreams and Daggers»
MACKAVENUE MAC1120

En av de nye, virkelig store, amerikanske vokalistene som har dukket opp de senere årene, er Celine McLorin Salvant. Født og oppvokst i Florida med fransk mor og far fra Haiti, startet hun med pianotimer i fem-årsalderen, og ble med i Miami Choral Society da hun var åtte.

I 2007 flyttet hun til Aix-en-Provence i Frankrike for å studere til jurist, samtidig som hun tok timer i klassisk- og barokk-sang, men en av lærerne, Jean-François Bonnel, oppdaget at det lå noe som kunne brukes i jazzen hos den unge studenten, og han fikk henne interessert, og hun startet sitt første jazzband. I 2009 kom hennes debutalbum, «Cecile» med Jean-François Bonnels Paris Quartet. Og året etter vant hun like godt Thelonious Monk-konkurransen i Washington D.C., og veien videre var staket ut.

«Dreams and Daggers» er hennes fjerde innspillingen i eget navn, og med seg på platen har hun sitt faste band fra de senere årene, med pianisten Aaron Diehl, bassisten Paul Sikivie og trommeslageren Lawrence Leathers, pluss at også strykekvartetten Catalyst Quartet og pianisten Sullivan Fortner dukker opp innimellom. Platen er innspilt live på New York-klubben Village Vanguard og The DiMenna Center, og hele veien møter vi en selvsikker og overbevisende vokalist.

Låtene er en god blanding av amerikanske standarder pluss låter gjort av bandmedlemmene og henne selv.

Vi får to plater, og hele veien gjennom låter det forfriskende og fint. Salvants stemme kan minne om flere av de legendariske, amerikanske, kvinnelige vokalistene, samtidig som hun er morsom på scenen, og jeg er overbevist om at hun på disse konsertene sjarmerte publikum i senk.

Ved siden av henne selv, er Diehl den viktigste medspilleren. Han er en glimrende komppianist, samtidig som han bidrar med flotte solier. Og fra starten med bassisten og Salvants «And Yet», via den morsomme «Sam Jones’ Blues», hennes egen «More» med strykere, til avslutningen med «Wild Women Don’t Have The Blues» og ekstranummeret, «You’re betting To Be A Habit With Me», er dette strålende musikk. Og hele veien vet hun å underholde publikum.

Denne fjerde platen med Salvant, bør åpne opp verden for henne. For den festivalen som ikke ønsker henne på programmet den kommende tiden, bør kanskje finne på noe annet å bruke tiden sin på. For dette holder i hundre og tilbake! Dermed basta!

Jan Granlie

Celine McLorin Salvant (v), Aaron Diehl (p), Paul Sikivie (b), Lawrence Leathers (dr), Catalyst Quartet (strings), Sullivan Fortner (p)

Skriv et svar