Den amerikanske saksofonisten Charles Lloyd, er en musiker som har vært innom flere stilarter. Han startet i jazzen etter å ha blitt inspirert av musikere som Charlie Parker, Coleman Hawkins, Lester Young, Billie Holiday og Duke Ellington, og blant hans tidlige lærere finner vi blant andre pianisten Phineas Newborn jr. og saksofonisten Irvin Reason. Hans bestevenn i oppveksten var trompeteren Booker Little, og i tenårene spilte han med blant andre George Coleman, Harold Mabern og Frank Strozier, mens han samtidig var med i band til musikere som B.B. King og Howlin’ Wolf.
I 1956 flyttet han fra hjembyen Memphis til Los Angeles, for å studere med Halsey Stevens, som var spesialist på Bela Bartók. Og mens han studerte, «hang» han ute om nettene og spilte på nattklubber med Ornette Coleman, Billy Higgins, Scott LaFaro, Don Cherry, Charlie Haden, Eric Dolphy og mange fler. Han var også med i Gerald Wilson Big Band.
I 1960 kom han med i trommeslageren Chico Hamiltons band, da Eric Dolphy forlot bandet for å spille med Charles Mingus. Her møtte han også gitaristen Gabor Szabó, som han senere skulle ha et langvarig, musikalsk og personlig forhold til. I 1964 ble han med i altsaksofonisten Cannonball Adderleys band, med Nat Adderley (tp), Joe Zawinul (p), Sam Jones (b) og Louis Hayes (dr).
I 1965 forlot han Adderley for å starte sin egen kvartett. Og man kan si mye om Lloyd, men at han hadde nese for å velge de rette musikerne, er det liten tvil om. Til kvartetten valgte han unge musikere, oog vi kan virkelig snakke om tefy da han valgte pianisten Keith Jarrett, bassisten Cecil McBee og trommeslageren Jack DeJohnette. De utga blant annet plater som «Dream Weaver», som ble fulgt opp av «Forrest Flower: Live in Monterey», den første jazzplaten som solgte over 1 million eksemplarer. Med denne kvartetten gjestet han blant annet Moldefestivalen, og platen «Live in Europe» er tatt opp under konsert i Norge, mens platen «Charles Lloyd in Soviet Union» ble innspilt i Tallinn året etter.
Historien om Lloyd etter dette kjenner de fleste. Han ble en periode «rockestjerne» og spilte med de store, amerikanske rockebanda som The Doors, The Byrds, og Beach Boys. Hans eget band spilte også på konserter sammen med Jimi Hendrix, Janis Joplin, Cream, Greatful Dead og Jefferson Airplane.
Etter en periode med personlige problemer, kom han tilbake på 80-tallet, hvor han blant annet turnerte med Michel Petrucciani, og han gjorde noen fine liveinnspillinger, blant annet «A Night in Copenhagen», hvor også vokalisten Bobby McFerrin inngår.
Fra 1989 har han stort sett utgitt plater på ECM, men i 2014 kom «Manhattan Stories» på Resonence, før han gikk over til Blue Note, hvor han fremdeles utgir sine plater.
«Live … 1966», er med den legendariske kvartetten med «ungsauene» Jarrett, McBee og DeJohnette. Det er en dobbeltCD, med opptak fra Gyllene Cirkeln i Stockholm (29. april 1966) i et radioopptak for Sveriges Radio P2, Juen Les Pins Jazz Festival i Antibes den 23. juli (et radioopptak for WDR), Studio 1 i Køln den 25. oktober, også for WDR, hvor de spiller i større sammenheng med Kurt Edelhagens orkester (!), før de to platene rundes av med et opptak fra 26. oktober fra Guerzenich i Køln, i opptak for WDR.
Det som kanskje er mest originalt med denne utgivelsen, ved siden av kvartettens strålende spill, er nok radioopptaket med Kurt Edelhagens orkester, et orkester man ikke akkurat regner som et jazzstorband, men heller et ensemble innenfor populærmusikken på linje med for eksempel James Last.
Opptaket fra Stockholm er strålende. Særlig i de låtene hvor Lloyd spiller tenorsaksofon. Da synes jeg det virkelig koker i besetningen. Jarrett viser seg fram som et kjempetalent, og hans kreative spill på låtene «Love», «Love Song To A Baby», «East Of The Sun», «Tribal Sun» og «Missisippi Blues» er storslagent. På den tiden gjorde nok Jarretts spill kjempeinntrykk på publikum som strømmet til konsertene til «superstjernen» Lloyd. I bakgrunnen er både McBee og DeJohnette med på å holde koken oppe. Og de fire raser av gårde som hadde de en viss herre i nakken.
Det eneste jeg har å utsette påde to utgivelsene, er Lloyds relativt tvilsomme fløytespill, som ikke er spesielt «trygt», og som tidvis også er relativt surt.
Fra opptakene fra Frankrike, får vi «Autumn Sequence», «Forest Flower», «Love» og «Island Blues», og det koker like godt, selv om lyden ikke er like god her.
På andreCDen starter det med innspillingene sammen med Orchestra Kurt Edelhagen, og lydbildet blir et helt annet. Joda, Edelhagen og hans underholdningsorkester kjenner sin jazzhistorie, og leverer et godt grunnlag for kvartetten. Lyden på dette opptaket er bedre enn Antibes-opptakene, og Lloyds fløytespill høres også adskillig «røddigere» ut her. Vi får to låter, «Lovesong For A Baby» og «Love», og selv om «kompet» i kvartetten føyer seg mer inn i underholdningsorkesterets måte å spille på, og ikke «køler på» som på de foregående, så swinger det upåklagelig av de to låtene. Dette bør være en riktig «nøtt» å servere i en «blindfold», skulle jeg tro.
Så runder de av med tre låter fra Guerzenich i Køln, og vi får «Autumn Sequence», «Song My Lady Sings» og «Dream Weaver», to fine ballader, før avslutningen «Dream Weaver» viser kvartettens moderne potensiale i en slags latin-ballade, som er blitt en av Lloyds hits.
Utgivelsen «Live … 1966» er utvilsomt et must for blodfansen til Lloyd. Og alle som hørte kvartetten på den tiden, kommer nok til å kaste seg over denne utgivelsen. Det er mye historie i «rillene» på de to platene, det er tidvis strålende spill, spesielt fra Stockholm-konserten, og for de som har fulgt den nyere jazzen fra den tiden og fram til i dag, vil ha stor glede av å høre hvordan de fire låt i 1966. Men de fleste har vel de andre platene, «Dream Weaver», «Forest Flower», «The Flowering», «Charles Lloyd in Europe» og «Charles Lloyd in Soviet Union» fra før. Og da må man jo komplettere med denne … Så får vi se hvor lenge plateselskapet Hi Hat får lov til å ha denne utgivelsen ute på markedet?
Jan Granlie
Charles Lloyd (ts, fl), Keith Jarrett (p), Cecil McBee (b), Jack DeJohnette (dr), Orchestra Kurt Edelhagen
[amazon_link asins=’B07B16RBVB’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’031a7f63-cec4-11e8-a569-c5891aa1e53c’]
