Te Ti’amā er debutplaten til den franske duoen hvor gitaristen Christelle Séry møter trombonisten Jérôme Descamps. Når man tenker duo med gitar og trombone tenker mange på Jim Hall og J.J. Johnson, Joe Pass og Bob Brookmeyer, eller innenfor den mer moderne, europeiske jazzen; Marc Ducret og Samuel Blaser.

Men den musikken vi får servert er noe helt annet enn de jeg har nevnt over. Musikken er innspilt på Tahiti i august 2023, og vi får 11 kollektive improvisasjoner i deres eget landskap av fri improvisasjon. Og helt fra de første tonene i «Tohorã» og til de avslutter med Moemoeã», er dette en slags fri improvisasjon man må følge nøye med på. For her går det relativt stille for seg i et musikalsk landskap som høres veldig «fransk» ut. Hvorfor vet jeg ikke, men det føles som dette er musikk (nesten) bare franskmenn kan lage.

Innimellom legger Séry et rytmisk mønster i gitaren som Deschamps beveger seg over, under og rundt. Og i og med at de bare er de to, uten noen pålegginger, blir musikken også åpen og lettfattelig. Gitarspillet ligger ikke så veldig langt fra Marc Ducrets måte å spille på, mens trombonespillet blir mer «utsvevende» med mange spennende inn- og utspill.

Begge musikerne er utmerkede på hvert sitt instrument, lydbildet er såpass åpent at man kan høre hver minste detalj i spillet. De utnytter instrumentene for hva de er verdt hele veien, og forteller ytterst spennende historier man bare kan nyte og finne sine egne veier inn og ut av.

Dette er blitt en spennende og, ikke minst, utfordrende plate som mange helt sikkert vil falle av tidlig. Men gi de to en sjanse. Lukk øynene og søk etter detaljene og helheten, og jeg er overbevist om at du vil vokse som menneske. Og selv om musikken er eksperimentell, så har begge musikerne noe grunnleggende ærllig i spillet som fascinerer. En overraskende spennende plate med kammerjazz for vår tid.

Jan Granlie

Christelle Séry (guitar), Jérôme Descamps (trombone)