Swedish master musician-composer Christer Bothén needs no introduction. His artistry transcends genre, tradition, and the tangible and explores a profound sonic spiritual depth. Bothén has always embraced the unknown, continuously reshaping his musical language.
L’INVISIBLE features Bothén, at the age of 83, playing bass clarinet and inside the piano, and leading a new trio with the Swedish vibes player-drummer Kjell Nordeson (who is based in San Francisco) and double bass player Kansan Torbjörn Zetterberg. The trio’s album was recorded at Studio Rymden in Stockholm in March 2024.
The two-part L’INVISIBLE is a mostly meditative, often enigmatic, and spiritual dream-like suite that flows organically through spontaneous, free improvised melodies and brief intense eruptions, but is always deeply emotional. Bothén says that he was interested in what music can do to humans. «How can we experience music? It’s always about the things that we cannot see. L’invisible, L’invisible».
The experienced improvisers Nordeson and Zetterberg (a donso n’goni student of Bothén) are perfect partners for such a musical journey. Nordeson’s vibes with Bothén’s bass clarinet echo the immortal timbre of Bobby Hutcherson and Eric Dolphy on the iconic Out to Lunch! (Blue Note, 1964), and Bothén even adds a fleeting homage to Ornette Coleman’s classic «Lonely Woman» in the first part. This trio has established an immediate rapport and a spacious yet conversational dynamics. The second part shifts patiently from the tender and lyrical ambiance of the first one into more powerful dynamics with Nordeson’s propulsive drumming and Bothén raising the heat with the upper register of the bass clarinet and playing inside the piano with a series of percussive twangs and resonant clouds, but keeps the soulful, moving and most humane atmosphere.
Eyal Hareuveni
……….
Den svenske bass- og kontrabassklarinettisten Christer Bothén ble født i Gøteborg, men har lenge hatt sin base i Stockholm. Hans hovedinstrumenter er bassklarinett, kontrabassklarinett, men han trakterer også donso n’goni og guimbri. Han har opp gennom årene opparbeidet seg et ry som en av Sveriges mest spennende jazzmusikere, og hans erfaring fra afrikansk musikk er lang og omfattende.
Årene 1971 – 72 tilbragte han i Mali, hvor han studerte jegermusikk og donso n’goni hos mester Broema Dombia i Bougouni i Wassoulut. I 1977 tok han gnawa-musikkstudier hos master Maalem Abdellatif Elmakhzoumi i Marrakech, som han studerte sammen med til «mesteren» gikk bort i 2017. Fra 1970 og utover samarbeidet han med Don Cherry, og han lærte også Cherry kunnskaper om donso n’goni. I 1980 startet han bandet Bolon Bata, som turnerte intensivt og gjorde Bothéns komposisjoner. Senere ble bandet til Bolon X. Fra 1990 og utover har han fortsatt å lede egne band, og har også samarbeidet ofte med saksofonisten Mats Gustafsson, performancekunstneren og musikeren Sara Lundén og kornettisten og trompeteren Goran Kajfeš.
I 2020 kom han med 3-CD-boksen Ambrosia, og i 2021 ble albumet Omen (sammen med bassisten Vilhelm Bromander og trommeslageren Konrad Agnas) utgitt, en plate som ga Bothén ny vind i seilene. I 2024 ble en gjenutgivelse av det legendariske Bolon Bata-albumet Trancedace utgitt, og i disse dager er han aktuell i gruppen Cosmic Ear, som har samarbeidet med Hamid Drake.
På sin nye trioplate samarbeider han med bassisten Kansan Zetterberg (Torbjörn Zetterberg) og vibrafonisten og trommeslageren Kjell Nordeson, og vi får servert to lange låter, «L’invisible, partie 1» og «L’invisible, partie 2», og begge er innspilt i Studio Rymden i mars 2024.
Og fra start er det den rå og typiske lyden fra kontrabassklarinetten, som gjør seg gjeldende sammen med Nordesons vibrafon og Zetterbergs tunge og ettertenksomme bass-spill. Zetterberg sitt spill er som å høre Charlie Haden i den tiden han samarbeidet med Jan Garbarek. Nordesons vibrafonspill fungerer nesten som et piano, men selvsagt med en helt annen lyd. Og de to ligger bak og backer opp Bothén i hans nydelige bassklarinettspill, som har en rå og tøff tone som gir han sitt særpreg.
Vi får nydelig solospill fra Zetterberg, og gjennom de godt over 20 minuttene låten varer, tas vi med inn i et deilig, musikalsk landskap man bare kan drømme seg bort i.
Etter en fin vibrafonsolo, endrer stemningen seg noe, og vi får en enda råere sekvens fra Bothén, før det hele roer seg ned igjen, og alle tre musikerne gir oss utrolig vakkert, intenst og deilig spill. Hele vegen veksler stemningene, og de forteller oss sine egne historier det bare er å følge med på. Og hele vegen er det spennende «fortellinger» de kommer opp med. Så de drøyt 20 minuttene forsvinner på et blunk.
«L’invisible, partie 2» starter roligere, hvor Bothén legger en slags bluesgang sammen med Zetterberg, mens Nordeson legger akkurat de tonene som skal til for å gjøre dette til en genial åpning. Det minner meg både om Art Ensemble of Chicago og Louis Sclavis i stemningen, og det fine bluesspillet, som utvikler seg hele vegen, gjør dette til en nydelig låt. Et stykke ut i låten endrer stemningen seg. Vi får et rått break, før Nordeson går over til heftig og ytterst tøft trommespill, som driver musikken inn i et heftigere og friere spor, som fremdeles er bluesy, og noe av det tøffeste jeg har hørt innenfor sjangeren. Borthén nærmest «vrenger» bassklarinetten, Zetterberg er fremdeles stødigheten selv, mens Nordesons trommespill er heftig, drivende og ytterst friskt. Og mot slutten opererer Bothén inni pianoet på en utsøkt måte, mens Zetterberg legger en nesten evigvarende arco-tone i bassen, før drivet igjen er tilbake i trommene, og alt går opp i en utenomjordisk sekvens, før de tar det helt ned i en deilig avslutning.
Jeg hørte trioen med Bothén, Bromander og Agnas på Umeå Jazz Festival for noen år siden, og jeg har hele tiden etterpå lengtet etter å høre de tre igjen. Her får vi en ny trio med Bothén, som har en litt annerledes sammensetning, og som skaper en litt annen stemning i musikken, som passer disse tre musikerne perfekt. En ytterst kreativ, interessant, tøff og deilig plate med tre av Sveriges mest spennende musikere.
Jan Granlie
Christer Borthen (bass clarinet, contrabass clarinet), Kansan Zetterberg (double bass), Kjell Nordeson (vibraphone, drums)
