Cosmic Ear er en ny (svensk) supergruppe med bassklarinettisten Christer Bothén, saksofonisten og fløytisten Mats Gustafsson, trompeteren Goran Kajfeš, bassisten Kansan (Torbjörn) Zetterberg og perkusjonisten Juan Romero. I tillegg har de med Marianne L’Lemwo på karignan, et afrikansk perkusjonsinstrument som består av et metallrør med slisser som skrapes eller treffes av en lang stang.
På debutalbumet får vi musikk inspirert sterkt av den legendariske trompeteren Don Cherry. Selv platecoveret kan oppfattes som Christer Bothéns versjon av Cherrys plateomslag på platen Don Cherry in Copenhagen, fra 1965.
Christer Bothén, er den av musikerne i bandet som samarbeidet med Don Cherry under hans periode i Sverige på 1970-tallet, og som bringer historien inn i kvintetten, hvor alle har et tett og godt forhold til den musikken Cherry gjorde på den tiden. I tillegg kan man høre at denne gjengen også har lyttet mye til, og har også latt seg inspirere av, musikken til harpisten John og Alice Coltrane og saksofonisten Pharoah Sanders med flere som beveget seg inn i den spirituelle jazzen på 1970- og 80-tallet.
I perioden 1965 til 1985 bodde den amerikanske trompeteren Don Cherry hovedsakelig i Sverige. I 1967 hadde han etablert seg i Sverige, giftet seg med Moki og samarbeidet med flere svenske musikere. I 1970 kjøpte han og Moki et gammelt skolehus i den avsidesliggende bygda Tågarp, som ble et sentralt knutepunkt for hans musikalske aktiviteter og samarbeid. Cherry spilte ofte med flere svenske musikere og band, inkludert Arbete och Fritid, og han spilte regelmessige konserter med trommeslageren Bengt Berger, en annen fremtredende skikkelse på den svenske musikkscenen.
Her, på den svenske landsbygda kunne Cherry fordype seg i instrumenter med sterkere bånd til folkemusikk fra hele verden, noe som gjenspeiler hans brede interesse for ulike musikalske tradisjoner. På utgivelsen Live i Stockholm, som utkom i 2024, kan man høre elementer av dette. Og på utgivelse Summer House Sessions utforsket han, sammen med musikervennene Bernt Rosengren, Tommy Koverhult, Gunnar Lindqvist, Torbjörn Hultcrantz, Leif Wennerström og Sune Spångberg, pluss bassisten Kent Carter, perkusjonisten og trommeslageren Bülent Ateş, trommeslageren Jacques Thollot og perkusjonisten Gino Sippio, flerkulturelle musikalske uttrykk og collager. Store deler av hans virke etter perioden med Ornette Coleman på 1960-tallet, viser hans store interesse for det flerkulturelle, hvor han blander folkemusikalske elementer fra flere kontinenter, med et spesielt blikk mot Afrika, sammen med frittgående jazz og improvisasjonsmusikk.
Og nå har noen av hans største «fans» dannet kvintetten Cosmic Ear, som bruker inspirasjonen fra Don Cherry, og har utgitt en utmerket plate, hvor inspirasjonen fra den amerikanske trompeteren lyser såpass godt, at om man ikke visste bedre, kunne man påstått at dette var et nyoppdaget opptak med Cherry.
På utgivelsen får vi komposisjoner av Kajfeš, Bothén og Gustafsson, to kollektive komposisjoner, pluss Don Cherrys «Love Train», som er andresporet på Cherrys utgivelse Eternal Now fra 1974.
Og de starter med komposisjonen «Father and Son» av Kajfeš, som virkelig setter et solid Cherry-stempel på utgivelsen. Her har Kajfeš laget en låt hvor mange av de verdensmusikalske elementene i Cherrys musikk kommer godt fram. Bass-spillet og perkusjonen legger en repeterende bakgrunn som de andre kan boltre seg over og rundt. Og Kajfeš gjør det her på en fremragende måte. Og etter en relativt lang intro med bass og perkusjon sammen med Kajfeš sin trompet, kommer Gustafsson og Bothén inn, på sine særpregede måter, og det hele utvikler seg til en nydelig fest det bare er å kaste seg ut i.
Deretter følger den kollektive «TRACES of Brown Rice», hvor de har lyttet til, og latt seg inspirere av Cherrys «Brown Rice». Denne ligger også tett på det rytmiske i Cherrys musikk, og med Bothéns nydelige bassklarinett sammen med Gustafssons klarinett i front, får vi en låt, som i coveret sies skal vare i 10 minutter, men som klokkes inn på adskillig kortere tid (04:30). Dette kan, nesten, kalles villedende markedsføring, for denne låten kunne mer enn gjerne fått utvikle seg adskillig lenger enn det vi får servert.
En deilig kjærlighetserklæring til Cherry, hvor Gustafsson spiller, nesten skremmende, nedpå i starten, og med en synth, sammen med utmerket bass-spill legges alt til rette for blåserne på toppen, og innimellom kommer Bothén inn med noen små kommentarer fra kontrabassklarinetten, som passer perfekt inn i det rytmiske,
Så følger Cherrys «Love Train» med Bothéns pianospill i den beste afrikanske tradisjonen i starten, og som basisen i hele låten. Gustafsson legger seg på topp med sin fløyte, og vi får den fine låtens tema fra Kajfeš. Deretter plukker Gustafsson fram tenorsaksofonen og legger seg på topp, og, i god Gustafsson-tradisjon, «drar» han låten inn i en ny dimensjon i sin solo, som også dubbes med fløyte, før de er tilbake i temaet og de går inn for en silkemyk og deilig landing.
«Right Here Right Now» er laget av Cherrys gamle samarbeidspartner, Christer Bothén, hvor de, som på de fleste andre låtene, og helt i Cherrys ånd, legger et rytmisk bakteppe som en slags «drone», de andre kan legge seg på og utvikle videre til noe personlig. Her kommer Kajfeš og Bothén inn med et (nesten) unisont tema med trompet og kontrabassklarinett. Bothén tar over styringen med en utmerket solo som oser av et slags savn og ømhet. Deretter leverer Kajfeš en aldeles nydelig solo i Cherry-landskapet. Mot slutten kommer også Gustafsson inn med en av sine frittgående sekvenser, før det hele går inn i et nydelig samspill, som har mye av det Cherry gjorde med Ornette Coleman i seg, kombinert med noe av det siste Cherry gjorde på plate, og det er nesten så vi kan se Don Cherry smile ett eller annet sted i det hinsidige. Helt mot slutten improviseres det fritt rundt det rytmiske som har gått hele vegen gjennom låten, og det er bare å lene seg tilbake og nyte.
Så følger «Do it (again) – For Sofia Jernberg». I denne sammenhengen er det helt naturlig at Gustafsson kommer med en hyllest til den utmerkede, svenske vokalisten. Her starter det helt nede med kontrabassklarinett og bass, før et slags tema, som hadde passet perfekt for Jernbergs ordløse vokal kommer inn.
Jernberg har afrikansk bakgrunn, og med denne vakre balladen, tolker jeg det som en stor hyllest til vokalistens bakgrunn, og en solid støtte til alle de problemene det har medført både i Sverige og, som hun selv har delt, mistenksomheten på en rekke flyplasser rundt om. Og Gustafsson har laget en nydelig ballade, hvor det er bassen som er «knutepunktet» under blåserne. Og Zetterbergs korte solo her, er nesten verdt pengene alene. Jeg ser fram til den dagen jeg kan høre denne låten på konsert, med Jernberg som gjest.
Så avsluttes denne nydelige utgivelsen med den kollektive «TRACES of Codona and Mali». Dette er bandets versjoner og sammensmeltninger av to av Cherrys låter. Codona var også navnet på trioen han hadde på 1970-tallet med Colin Walcott og Nana Vasconcelos, og var en av trioens utmerkede låter på deres første plate Codona, mens «Mali (Doussn’gouni) er med på utgivelsen Relativity Suite som Cherry gjorde med Jazz Composer’s Orchestra i 1973.
Med Kajfeš sitt utsøkte trompetspill i front over afrikansk perkusjon i starten, utvikler dette seg til en utmerket tolkning av de to låtene, på Cosmic Ears særpregede vis, og er en utsøkt avslutning på en glimrende utgivelse. Og det er aldri noen tvil om hvem denne musikken er tilegnet. Noen kan kanskje mistenke musikerne for å kopiere det Cherry tidligere har gjort. Men det er aldri tilfellet. Her er musikken gjennomgående personlig, og vi får oppleve musikernes ekte kjærlighet til den musikken Don Cherry gjorde i løpet av sitt spennende liv, og alt er utsøkt gjennomført, med de fem musikerne særpregede spill. Herlig!
Min bønn etter å ha lyttet meg gjennom platen noen ganger, er at dette prosjektet må bookes til en rekke jazzfestivaler i de kommende årene. Og så er det helt ok for meg om Sofia Jernberg blir inkludert i bandet. For her er det vel egentlig bare hennes flotte stemme som mangler i noen av sekvensene.
En innertier av en plate!
Jan Granlie
Goran Kajfeš (trumpet, pocket trumpet, synthesizer, electronica, percussion), Mats Gustafsson (tenor saxophone, flute, slide flute, Ab clarinet, live electronica, organ, harmonica), Christer Bothén (donso n’goni, bass clarinett, contra bass clarinet, piano), Kansan Zetterberg (bass, donso n’goni), Juan Romero (congas, berimbau, percussion), Marianne N’Lenwo (karignan)
