Den tysk-iranske sangerinnen Cymin Samawatie og bandet hennes Cyminology fortsetter på sin enestående kurs og lar de subtile, men likevel dynamiske, lyder og rytmer av persisk poesi påvirke komposisjoner og improvisasjon.
Phoenix er deres tredje album for ECM, og «Phoenix» er i likhet med forgjengere («Ney» fra 2008 og «Saburi» fra 2010) produsert av Manfred Eicher i Rainbow Studio i Oslo, med Jan Erik Kongshaug bak spakene.
Kjernen i bandet Cymin Samawatie, pianist Benedikt Jahnel, bassist Ralf Schwarz og trommeslager Ketan Bhati er samlet, for første gang på plate, etter at Martin Stegner, bratsjist fra Berliner Filharmonien, har vært en hyppig samarbeidspartner siden 2011. Bratsjen, strengeinstrumentet som ligger nærmest den menneskelige stemme, blir en slags andrestemme og utvider følelsen av den levende øst/vest-dialogen i musikken.
Samawaties stemme er klokkeklar og vakker, og sammen med de andre musikerne, lager hun musikk i grenselandet mellom kammerjazz og folkemusikk, noe spesielt, pianist Benedikt Jahnel bidrar sterkt til, med fine og lyriske soler.
Albumet er dedikert til minne om Forough Farrokhzaad, den modige og frittalende iranske poeten fra det 20. århundre. Cymin bruker noe av Farrokhzaads poesi, sammen med egne tekster, klassisk Sufi-poesi av Hafiz og dikt av Nima Yushij som ofte regnes som far til moderne persisk poesi. Jahnel, Schwarz og Bahti bidrar som co-komponister på flere låter.
Det hele er blitt en nydelig samling musikk, og musikk av et slag vi ikke hører til daglig. Jeg er overbevist om at det har vært en salig stund i studio i Oslo mens disse innspillingene har pågått. Samawaties stemme må være en av de vakreste i dagens musikk, og sammen med et sobert ensemble, blir dette ytterst vakkert.
Jan Granlie
Cymin Samawatie (voc), Benedikt Jahnel (p), Ralf Schwarz (b), Ketan Bhatti (d, perc) · Martin Stegner (viola)
