Den vestkystbasert pianisten Davheed Behroozi har studert både jazz og klassisk musikk, og har favoritter innenfor begge kunstarter. Ursula Oppens, en kjent virtuos innenfor den moderne klassiske musikken, har berømmet hans «kreativitet, nysgjerrighet og integritet», og legger til at «konsertene hans er fantastiske, og hans tolkninger er forbløffende». På samme måte har jazzpianisten Fred Hersch beskrevet Behroozis musikk som «intens og oppslukende», og han mener pianistens spill innehar «dyp musikalsk kunnskap og hengivenhet».
På sin nye utgivelse, «Echoes» møter vi han sammen med bassisten nesten alle skal spille med i dag, amerikanske Thomas Morgan, som vi kjenner fra innspillinger med Paul Motian, Bill Frisell, Tomasz Stanko, Jakob Bro, Ron Miles, Dan Weiss, Dan Tepfer, Steve Coleman og Jim Black, og trommeslageren Billy Mintz, som har navn som Tony Malaby, Alan Broadbent, Sylvie Courvoisier & Mark Feldman, og David Bowies pianist Mike Garson på CVen over samarbeidspartnere.
På «Echoes» får vi ni komposisjoner, hvorav åtte er komponert av Behroozi, mens den siste, fjerdesporet «Alliteration» er gjort av Morgan. Og for den som har hørt Morgan de senere årene, og de prosjektene han har vært involvert i, vil nok kjenne igjen hovedtrekkene ved den musikken vi får servert her.
De starter med «Imagery», som er en ballade helt etter ECM-resepten, med et pianospill som kunne vært gjort av en klassisk pianist, samtidig som Morgans bass-spill ligger relativt langt framme i lydbildet, og er, sammen med Mintz «løse» trommespill med på å trekke oss inn i den musikken flere av de nordiske pianistene holder på med om dagen – lyrisk og vakkert, og nesten i overkant romantisk. Og slik fortsetyter det også i andresporet, «Chimes», selv om de tre musikerne her beveger seg litt nærmere det impresjonistiske og kanskje mer i9nn mot det eksperimentelle, med flytende og nesten svevende pianospill over Morgans kreative og fine bass-spill og Mintz trommespill, som nærmer seg Jon Christensens måte å spille på.
«Gilroy» er en låt med mer å «gripe fatt i», men også her synes jeg det blir i overkant svevende innimellom. Men det er en fin ballade Behroozi har laget, men det blir litt vanskelig og litt for krevende å helt få tak i låten, bortsett fra temaet, før vi får Morgans «Alliteration», som egentlig fortsetter litt i det samme landskapet.
Deretter får vi «Sendoff», som tar oss inn i et helt annet og mer eksperimentelt og aggressivt landskap, men som ikke får meg til å bli mer interessert. Det blir mest «frittgående» hamring på pianoet, og trommene, mens Morgan jobber heftig med å nå gjennom i lydbildet, som går rett over iden adskillig roligere «Royal Star», som kunne vært hentet rett ut fra en rekke norske pianotrioers settliste, og som er vakker, lyrisk og hvor man legger merke til Morgans fine og enkle bass-spill. «Chimes (Variation)» er en mer spennende versjon av andrelåta, men som dessverre ikke berører meg særlig mye, før vi får den litt løsere «Tricks» hvor jeg føler at pianospillet endelig «løsner» og vi får kanskje platas fineste spor, før de avslutter med «TDB», som er en låttittel basert på forbokstavene i fornavnene til de tre musikerne. Og det er kanskje like greit, for det er ingenting i de titlene vi får på de ni låtene som sier noe særlig om hva vi får servert av musikk. Dette er nok en ballade, som er nydelig, men det skjer egentlig litt for lite i løpet av de seks-og-ett-halvt minuttene den varer til at jeg blir hekta på den..
Og det er også hovedproblemet med denne innspillingen. Det er tre utmerkede musikere, som hver for seg er dyktige nok, men hvor komposisjonene ikke er sterke nok til å feste seg. Vi får flere fine ballader, som i starten er spennende og fine, men så faller interessen dessverre altfor fort.
Behroozi sier i presseskrivet at han tilstreber å skape «et multisensorisk landskap» med sin musikk. «Jeg vil fremkalle andre sanser med bare lyd,» sier han, og fortsetter «Noe som ligner på synestesi, slik at du for eksempel kan «høre» vuggingen for eksempel i trær, eller visualiserte farger. Mest av alt håper jeg at «Echos» – som alle mine favorittplater gjør for meg – skaper følelsesmessige inntrykk for lytterne, en resonans som følger med dem». Han om det! Jeg håper at hvis disse tre skal fortsette samarbeidet og gjøre flere plater, så kreves det mer spennende komposisjoner enn de fleste vi får servert her.
Jan Granlie
Dahveed Behroozi (p), Thomas Morgan (b), Billt Mintz (dr)
