Dal:um står sammen med artister som Park Jiha, Jambinai og Leenalchi – i spissen for den nye, interessante, koreansk musikken. Duoen Ha Suyean og Hwang Hyeyoung er virtuoser på to forskjellige typer tradisjonelle sitere, gayageum og geomungo, som ser ut som japanske kotoer, og musikken deres beveger seg på en spennende måte i minimalisme, eksperimentell folkemusikk og moderne jazz. «Lyden av det 21. århundres Seoul», kalles musikken i presseskrivet, «hvor grensene for tradisjon er strukket og av og til ødelagt».
På platen starter de med «Dot», hvor de to instrumentene, som låter relativt eksotisk for oss her i Norden. Og hvor de to lager en relativt «ny» musikk, i alle fall for mine ører. De to strengeinstrumentene er relativt energiske i uttrykket, og holder seg i hovedsak i det jeg vil kalle eksotisk folkemusikk, men med elemeter av jazz som (nesten) nærmer seg den elektriske harpen. Det låter grådig tøft og melodisk, og «klipringen» på de to instrumentene er relativt monumentale.
«Cracking» fortsetter lit ti samme gate, men er mer «vennligsinnet». Melodien kan føles «vestlig», men fremført på en «eksotisk» måte, og selv om jeg ikke kjenner veldig godt til instrumentene, høres det ut som det er to utmerkede musikere som fremfører den. Dette andresporet har en B-del, som bare er vakker, og som, sannsynligvis, er relativt «rett fram» følkemusikk, før de igjenn bygger opp låten på en fremragende måte.
Og slik fortsetter de gjennom de seks sporene, hvor de inviterer oss med inn i en spennende verden av gayageum og geomungo
Noe magisk er i ferd med å skje på den sørkoreanske musikkscenen, og da snakker vi ikke om K-Pop. Jeg føler at Dal:um er i forkant av den nye koreanske musikken, og bringer en søkende, moderniserende energi til tidløse tradisjoner. Ha Suyean og Hwang Hyeyoung vokste opp med å lære seg koreansk gugak-musikk, og utmerket seg på to forskjellige typer sitere: henholdsvis gayageum og geomungo. Men de to unge kvinnene ble snart rastløse, og ville fornye den tradisjonelle musikken på sin måte.
Dette er lyden av Seoul fra det 21. århundre, hvor tradisjonene strekkes og av brytes, for å skape noe unikt.
Dal:um kan oversettes som «å fortsette å forfølge noe», et navn som ikke kunne vært mer passende. For her er det fornyelse, men med den tradisjonelle musikken som basis. Suyean og Hyeyoung gjorde stor suksess med debutalbumet Similar and Different (Tak:til/Glitterbeat, 2021),og turnerte verden rundt med debutalbumet Similar and Different, og med sitt andre album tar de enda noen steg fremover.
En, for meg, original og spennende utgivelse, med to utmerkede utøvere på de tradisjonelle, koreanske strengeinstrumentene gayageum (12 strengs) og geomungo (11 strengs), som ville passet perfekt sammen i et prosjekt med en og annen, norsk hardingfelespiller – eller, for eksempel, Arve Henriksens trompet og vokal. Og når et av intrumentene trakteres med bue, høres den nesten ut som en cello eller bratsj, så her burde det være klart for ett og annet samarbeid.
Jan Granlie
Ha Suyean (gayageum), Hwang Hyeyoung (geomungo)
