Dan Hjorth er en anerkjent dansk pianist, komponist og improvisator basert i Aarhus, Danmark. Han er en del av orkestrene Fantasilaboratoriet, som vi nylig anmeldte den andre utgivelsen til, Jacob D’s Tukaan og Anemoia. Personlig må jeg innrømme at platen Fantasilaboratoriet vol.2 var første gang jeg hørte han, men kkke desto mindre overbeviste han stort på den utgivelsen, så det var med spenning jeg sagtte på denne utgvielsen første gang. Og platen Dama Dama, er denne trioens debutalbum. Hjorth har fremført musikk for solopiano til kunstinstallasjonen «Overgang» på Museum Ovartaci og har fått musikken sin fremført av Aarhus Jazz Orchestra. Han har blitt hyllet av danske Gaffa som et «virtuost pianotalent» og har nylig blitt tatt opp til konservatoriets prestisjetunge solistprogram på The Royal Academy of Music, hvor han vil komme med flere musikalske prosjekter i årene som kommer.
På Dama Dama hører vi han sammen med den allestedsnærværende bassisten Jens Mikkel Madsen (I Think You’re Awsome, Øyunn og han har vært å høre på mer enn 35 album de senere årene), og trommeslageren Thomas Eiler (Svin, Slowburn, Dancer), og han er en del av the Danich Art Foundationæs «The Young Artistic Elite».
Dama Dama beveger seg, ifølge presseskrivet seg «i grenselandet mellom det jordiske og det abstrakte. Trioen utforsker jazzens grenser gjennom musikk basert på begreper som tid, rom, tilstedeværelse, stillhet og støy. Publikum blir tatt med på en musikalsk reise som gjennom kollektiv improvisasjon gjør hver konsert unik». Så får vi høre om de klarer å bibringe disse intensjonene også i plateversjon.
Og a,llerede fra starten i «Morgenringning» hører vi at vi oppholder oss i Danmark (eller i alle fall i det skandinaviske landskapet). Hjorth er en lyriker i sitt pianospill, og selv om det lyriske gjerne kan kobles (litt) opp mot norske Tord Gustavsen og (en smule) til Ketil Bjørnstad, så er det noe umiskjennelig dansk over det, som gjerne Carsten Dahl kunne ha gjort. Og hele veien fram til de avslutter med «Hvad Dagen Bringer», får vi her en behagelig og lyrisk vakker reise inn i det skandinaviske.
Musikken er skrevet på et lite batteridrevet piano som Hjorth fant på gaten under pandemien, og overføringen fra det «skrøpelige» batteridrevne pianoet til et godt piano har gått smertefritt. Og med Madsen og Eiler som medsammensvorne, blir dette en fin utgivelse som tar lytteren, i alle fall meg, ut på de danske «hegner» og det flate landskapet som preger utkantstrøkene på Jylland. Mye kan være et slags «soundtrack» til en vandring langs strendene ved Skagen og ut til Grenen hvor Skagerak og Kattegat møtes.
Innimellom beveger de seg fra det lyriske og vakre, til mer eksperimentelle musikalske landskap, hvor særlig Madsen får mulighet til å utfolde seg. Men også her befinner de seg i det danske landskapet, bare med den forskjell at vinden har økt på, og mørke skyer truer idyllen.
Hele veien spiller de tre utmerket sammen, og Hjorths fine pianospill blir ofte utfordret av Madsens spennende bass-spill, hvor Eiler ligger tett på de to andre med fint spill.
En fin trioplate som vil ta opp kampen med flere andre, danske pianotrioer som har kommet med plater de senere årene. Ikke bare Carsten Dahl, men også Trio North, som har fått mye positiv omtale i de danske mediene. Særlig på grunn av variasjonen i Hjorths musikk, hvor alle låtene forteller historier og er mye mer enn kun en ren pianotrio i tradisjonen etter amerikanskere som for eksempel Bill Evans og Keith Jarrett.
Jan Granlie
Dan Hjorth (piano), Jens Mikkel Madsen (double bass), Thomas Eiler (drums)
