Poeten Daniel Boyacioglu og pianisten Mathias Landæus har hatt et langvarig samarbeid som nå har resultert i innspillingen «Bön för världen» – hvor poesi og rap møter jazzens mange.
Daniel Boyacioglu startet som poet som tidlig på 2000-tall i Sverige og har siden utgitt syv bøker, tre album og han har dukket opp på alt fra operahus til hip-hopklubber.
Mathias Landæus har med sine 15 album og en rekke samarbeidsprosjekter, etablert seg som en personlig jazzpianist medsom i over 20 år har funnet nye måter å overraske på, og kritikerne har kalt ham den minst forutsigbare jazzmusikeren i landet.
De to møttes for første gang på jazzklubben Fascing i Stockholm i 2002 da de var begge medlemmer av jazzklubben Fasching. Landæuss flyttet noen år senere fra Stockholm til Skåne, mens Boyacioglu fortsatte å bo i hovedstaden, men deres samarbeid fortsatte. Blant annet gjorde de gjorde i 2009, en forestilling med Scanias Dance Theatre og kort tid etterpå dukket Boyacioglu for første gang opp med Landaeus trio. Etter at Sveriges Radio viste gjentatt interesse i de tos forestillinger, bestilte de tid i studio for å spille inn albumet «Bön för världen».
Vi får servert 11 låter, hvor Boyacioglus tekster og Landæus musikk går inn i et fint fellesskap. Landæus med et veldig svensk uttrykk, som blir en fin kontrast til Boyacioglus tekster, som fremføres på litt gebrokkent svensk. Tekstene er trykt i coveret, men Boyacioglus svensk er lett å forstå hele veien.
Men reklamerer med at dette er et slags hip-hop møter jazz-prosjekt, men det er jeg ikke enig i. Jeg synes det er mye mer i nærheten med beat-poetene man fikk fra USA på 40-, 50- og 60-tallet, men denne gang på svensk.
I trioen møter vi foruten Landæus på piano, bassisten Johnny Åman og trommeslageren Cornelia Nilsson. Som begge er med på å gjøre denne innspillingen spennende. Musikken er veldig svensk, men innimellom nærmest tvinger kompet Landæus til å bevege seg til mer eksperimentelle deler av den akustiske jazzen, noe som gjør platen mer variert og spennende. På en av låtene er Almaz Yebio, Cornelia Nilsson, Mathias Landæus og Johnny Åman også «korsangere», i en slags rap, som gjør variasjonen enda bedre.
Boyacioglu skriver fine og aktuelle tekster om hvordan det er å være fremmed i Sverige. Og er det en ting det politiske miljøet i Sverige trenger akkurat nå, så er det stemmer fra mennesker som ikke snakker flytende dalamål eller skånsk, men som fremfører gode og meningsfylte tekster med «sitt nebb». Og Boyacioglu gjør det på en fremragende måte. I tillegg møter vi en fin trio, som spiller svensk jazz slik svensk jazz skal spilles, og som gjør seg godt sammen med Boyacioglus tekster.
Jan Granlie
Danial Boyacioglu (v), Mathias Landæus (p, v), Johnny Åman (b, v), Cornelia Nilsson (dr, v), Almaz Yebio (v)
