Den tyske saksofonisten kjenner flere fra det tysk/fransk/danske bandet Das Kapital eller Aki Takase Japanic, som for ikke lenge siden kom med en strålende innspilling på det budapest-baserte selskapet BMC (Budapest Music Center Records). Han er født i Wolfsburg, men har hatt tilhold i Frankrike de seneste 15 årene, og for tiden i Reims. Han har spilt saksofon siden 1983 og har studert med Gebhard Ullmann ved Academy of Music Hanns Eisler. Han har spilt med en rekke prosjekter og musikere, blant andre Vincent Courtois, Carlos Bica, Henri Texier, Heinz Sauer og Samuel Rohrer, ved siden av Das Kapital og Aki Takase.
Med seg i sin private revolusjon har han med fiolinisten og bratsjisten Théo Ceccaldi og vibrafonisten og perkusjonisten Jim Hart, to kollegaer som også er bosatt i Frankrike.
Vi får 12 komposisjoner, hvorav 11 er gjort av Erdmann, mens den nærmest ihjelspilte «Over the Rainbow» er gjort av Harold Arlen, og sukker opp midt på platen.
I hovedsak går det meste stille og rolig for seg på denne innspillingen. Erdmann er en dannet here, som ikke lar seg så lett rive med. Han skriver fine komposisjoner som man nesten skulle tro var laget for en vokalist. For det er relativt enkle og forståelige melodier, som tolkes fint gjennom de nesten 45 minuttene platen varer. Erdmann har en litt anonym tone i saksofonen, noe som gjør at jeg synes det fungerer best når han «gir jernet», ne han gjør i noen korte sekvenser. Men stort sett er dette en slags fredelig jazz som fungerer godt i stille stunder.
Jim Hart er en god vibrafonist og perkusjonist. Han er engelskmann, men har tatt fornuften fatt og bosatt seg i vakre Alsace i nordøstlige deler av Frankrike, hvor han er aktiv både innenfor jazzen og det alternative musikklivet. Mange vil kanskje kjenne han fra sitt samarbeid med saksofonisten Marius Neset, hvor også pianisten Ivo Neame er med, og de to har laget en duo som de reiser en del rundt med. Hart passer godt inn i dette litt kammermusikalske jazzlandskapet, og bdrar godt til å utfylle Erdmann i de fine og neddempede låtene.
Théo Ceccaldi er den enste franskmannen i trioen, og har de senere årene markert seg som en sterk stemme i den nyere delen av den franske jazzen. Han er også å høre i band som Triocollective, Freaks og trioen DJANGO, samt i duo med pianisten Roberto Negro. Jeg var litt spent på hvordan det ville fungere med en fiolinist sammen med tenorsaksofon og vibrafon, men det er med på gjøre musikken enda mer kammermusikalsk. Han er en dyktig musiker og følger de andre til døra hele veien med fint spill.
Sammen har de tre laget en fin og neddempet plate, som har mange fine øyeblikk, og deres originale versjon av «Over the Rainbow» utmerker seg på svært positiv måte.
Når Erdmann kaller sitt nye band for «Velvet Revolution», og utgir plate med tittelen «Won’t Put No Flag Out», hadde jeg forventet musikk a la den ofte humoristiske og kampklare musikken vi vanligvis får fra Das Kapital. Men der tok jeg feil. Hvis dette skal kallles revolusjon, så tror jeg Erdmann & Co. Angriper på en helt spesiell måte, ved å menge seg med befolkningen og motarbeide fienden innenfra. For det er ikke så mye revolusjon i den musikken vi får servert. Vakkert og dannet – og nesten litt småborgerlig, er kanskje det rette. Men Erdmann har skjulte egenskaper, så plutselig angriper han, mens du minst forventer det!
Jan Granlie
Daniel Erdmann (ts), Théo Ceccaldi (vio, viola), Jim Hart (vib, perc)
