Den svenske bassisten Daniel Franck er en flittig gjest på jazzklubbene i Danmark. Han er lillebror til saksofonisten Tomas Franck, som av mange blir regnet som den beste saksofonisten i sitt slag i Nord-Europa i dag.
Med seg i studio i København i mai i år, hadde han den ungarske saksofonisten Gabor Bolla, pianisten Robert Lakatos og trommeslageren Lewis Nash. I tillegg har de med Daniels bror, Tomas på tre låter.
Noen komposisjoner av Franck, en av Wayne Shorter («Black Nile»), Chris Woods «The Blues Walk» og Richard Rodgers «Little Girl Blues».
Selv om det medvirker opptil flere saksofonister på platen, som også er de viktigste solistene, så er det ingen tvil om at dette er Daniel Francks plate. Han holder det hele sammen på en fremragende måte. I tillegg leverer han noen flotte bass-soloer som lukter svidd.
Pianist Lakatos leverer også noen fantastisk flotte soloer, og kommunikasjonen mellom han og de andre musikerne er tett og intens. Et helt eget kapitel er trommespillet til Lewis Nash, som er så kreativt og «på hugget» at det er en fryd hele veien.
Men det er for alvor i de låtene Tomas Franck medvirker hvor det virkelig løfter seg. I «The Blues Walk», hvor det sparkes solid fra og hvor de to saksofonistene utfordrer hverandre i god, gammel 60-talls-driv, i balladen «Little Girl Blue», hvor begge spiller nydelig over de andre musikerne og Francks fine avslutningslåt, den litt tunge og flotte «Love In Different Ways».
Det eneste jeg har å utsette på denne utgivelsen er egentlig lyden. Det er altfor mye ekko på de to saksofonistene, noe som virker forstyrrende, etter min mening. Men klarer man å se bort fra det, så er dette blitt en drivende god be bop-plate, innspilt i byen hvor den Europeiske bopen har sin hjemmebane, og hvor den trives så godt. Dette er et lag jeg mer enn gjerne hører en ettermiddag på JazzCup eller en kveld på Jazzhus Montmartre. For i levende live tror jeg dette kan ta helt av!
Jan Granlie
Daniel Franck (b), Gabor Bolla (ts), Robert Lakatos (p), Lewis Nash (dr), Tomas Franck (ts)
