Å bli regnet som er internasjonal jazzstjerne, er ikke noe som skjer så ofte, om du kommer fra Molde på Nord-Vestlandet av Norge. Riktignok har byen alltid hatt et blomstrende jazzliv, men det har gått mange år mellom hver gang en musiker herfra har markert seg utenfor regionen eller landet. I tillegg er det uvanlig at en tubaist skal bli den stjerna byen har ventet på, og som de nesten ikke kan få fullrost nok, nesten uansett hva han foretar seg musikalsk.
Han er født den 2. april 1982, og han har spilt i ene rekke besetninger og deltatt på flere plateutgivelser. Han blir av noen ansett som et av landets fremste talent innen jazztubaismen, samt for å kombinere flere musikkformer.
Som gutt spilte han valthorn, men gikk over til brorens tuba. Videre gikk han skole i Storyville jazz club, på musikklinja ved Molde videregående skole i årene 1998–2001, og ble med på flere plater med hjembyens trad.band, Dixi før han flyttet til Trondheim og tok en bachelor ved den såkalte «Jazzlinja» ved NNU, og senere mastergrad i jazztubaisme ved Rytmisk konservatorium i København. Her skrev han avhandling om joik og jazz, samt at han gjorde orkesterverket A sacred narrative som ble fremført i den norske sjømannskirken i byen. I studietiden spilte han i Trondheim Jazzorkester ved flere anledninger, og i København spilte han i professor Django Bates sitt studentorkester, stoRMChaser. Han har også arbeidet som fylkesmusiker i Nord-Trøndelag.
Han har gitt ut en rekke plater, og han har gjort en rekke spesialprosjekter med en lang rekke forskjellige musikere og i forskjellige sjangre, og på hans nye plate, møter vi han med musikere som ikke nødvendigvis kan virke som naturlige for han. Spesielt gjelder det vokalisten Emilie Nicolas, men også kanskje for gitaristen Eivind Aarset, men trommeslageren og pperkusjonisten Helge Norbakken er en han har spilt med tidligere.
Out of the Fog er gjort på bestilling fra Trondheim Jazzfestival og Moldejazz i 2021, og er en god tittel for hvordan været ofte kan være både i Molde og i Trondheim, når skodda kommer inn fjordene, og man vet at det vil bli noen dager med «trist» vær i lokalområdene.
Emilie Nicolas er fire ganger norsk Grammy (Spelemannspris)-vinner. I 2014: som årets popsolist og årets nye artist og i 2018 som årets popartist og i klassen Årets album. Daniel forklarer: «Da jeg først hørte Emilie lage sin egen versjon av min komposisjon «The Mistral Noir», følte jeg at hun tok musikken min til et nytt nivå. Hun fanget mine kunstneriske ideer fullstendig, og jeg hadde en veldig sterk følelse av at vi burde gjøre et prosjekt sammen. Jeg er veldig takknemlig for muligheten til å gjøre Out Of The Fog som oppdrag for Trondheim Jazzfestival og Molde Jazzfestival i 2021 sammen med Emilie, og legendene Eivind Aarset og Helge Norbakken».
Vi får 10 komposisjoner gjort av Herskedal, og Nicolas har skrevet tekst til åtte av dem. Og de starter med den ytterst behagelige «Out Here», hvor man spesielt legger merke til Norbakkens fine, og karakteristiske spill, ved siden av Herskedal og Nicolas nydelige vokal, som benytter sin (pop)stemme på en slk måte at den også fungerer perfekt inn i det som nærmer seg jazzen.
Og det er kombinasjonen mellom Nicolas’ klare og «rett fram» stemme, sammen med Herskedals utmerkede tuba- og basstrompetspill som gjør denne plata såpass bra. Men selvsagt betyr også Norbakkens perkusjonsspill, som hele veien er basert på relativt tungt basstrommebruk, kombinert med Aarsets svevende gitarspill på toppen i lydbildet, mye for helheten. Og når Norbakken «flesker til» skikkelig, som i andresporet «Lost», er definitivt uværet på vei inn fra Gossen eller inn Trondheimsfjorden.
I «Free» får vi mer nydelig vokal av Nicolas, og stemmen hennes fungerer perfekt «der oppe» sammen med Herskedals tuba og basstrompet. Ikke som en kontrast, men som nydelig duosamarbeid. Og hele veien legger vi merke til Norbakkens «verdensmusikalske» trommespill, og i «Free», legger også Aarset inn noen rytmiske riff som fullender låta.
Og slik fortsetter det med den neddempede «Out of the Blue», som er en nydelig ballade, hvor Nicolas stemme trer fram som var det en engel som kom dalende. Denne låta minner litt om noe det britiske bandet Clannad kunne gjort den gang Enja var vokalist («Theme From Harry’s Game» osv.), og er en aldeles nydelig låt som bygger seg fint opp, før vi får «Found», som starter med et fint rytmisk komp og ordløs vokal og tuba, som utvikler seg til en mektig låt som kunne vært soundtrack til hvilken som helst krimserie fra de nordlige delene av de britiske øyer.
«Uneven Terrain» er en strålende låt hvor Herskedals nydelige tubaspill dominerer. Denne kunne også vært brukt som filmmusikk fra en film eller serie fra en forblåst øy, enten på norskekysten eller i Skottland, mens «I’ll Sleep Later On», fremhever Nicolas vokal, som imponerer sterkt med sitt keltiske preg.
«While I Look For You» åpner med Aarsets nydelige gitarspill, før tubaen kommer inn sammen med ordløs vokal, og gir oss mer keltisk følelse, før vi får «Tundra» med basstrompet i føringen, i en fint arrangert låt, hvor det skjer mye spennende underveis fra alle fire musikerne, før de runder av denne «filmen» eller «krimserien» med den fine «Out From The Sea», som fullender en strålende innspilling som er litt vanskelig å plassere stilmessig.
For om dette er jazz, for andre enn meg krangle om. Jeg bryr meg rett og slett ikke. Jeg bare konstaterer at den godeste moldenseren har skapt et musikalsk bilde med minst ett bein i den keltiske tradisjonen, mens det andre beinet befinner seg kanskje aller mest i popmusikken på grunn av Emilie Nicolas’ nydelige, klare og deilige vokal. Og med Aarset og Norbakken på laget, er dette blitt en spennende og ytterst hørverdig utgivelse.
Jan Granlie
Emilie Nicolas (v), Daniel Herskedal (tuba, btp), Eivind Aarset (g), Helge Norbakken (dr)
