Daniel Janke er en kanadisk komponist og jazzpianist som ble født i Edmonton, og vokste opp i Ontario. Han deler tiden sin mellom studioet sitt i Yukon, Canada, og Berlin. Han studerte ved Royal Conservatory of Music, og fullførte en mastergrad i etnomusikologi ved York University i Toronto. Han har studert kora med Jali Nyama Suso, og Yan Kuba Saho, i Gambia, og han jobber med Winter Trio, og er kunstnerisk leder for Problematic Orchestra.
Han jobber jevnlig med fiolinisten Mark Fewer, og med klarinettisten François Houle, men i sin Winter Trio, hører vi han på piano sammen med den spanske bassisten Basile Rahola og den franske trommeslageren Ariel Tessier, og vi får ni komposisjoner, hvorr de starter med den relativt lyriske «Song For Margaret», og hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg satt noen kroner på at dette var en pianotrio fra Skandinavia. For det starter slik en rekke skandinaviske pianotrioer har gjort de senere årene. Vakker musikk som føyer seg fint inn i tradisjonen hvor man blander litt av det Bill Evans sine trioer gjorde med arven etter for eksempel Jan Johansson, med litt Esbjörn Svensson Trio og for eksempel noen av de mange, norske trioene som er dukket opp de senere årene. I denne første låten får alle tre vist seg godt fram. Vi får fint bass-spill, som understøtter pianospillet og drivende trommespill. Og Jankes nynning innimellom fungerer mye bedre enn for eksempel den «stønningen» vi ofte fikk fra Keith Jarrett.
De fortsetter med tittelsporet «Available Light», en fin ballade hvor det er komplett umulig å sette fingeren på joe negativt. Fint spill fra alle tre, før vi får «Giant», «Blessed Assurance», en ytterst vakker sak, som kanskje er platas vakreste og fineste spor, «Man of Constant Sorrow», en fin og litt kompleks komposisjon som svinger fint, «Elenanor’s Waltz», en låt alle med navnet Eleanor bør ta til seg, «River Ice», en «mørkere» låt hvor det er like før isen sprekker, slik den gjør når det «propper seg» ved bruer og oversvømmelsene truer, men hvor det ender godt i dette tilfellet, og «Café Bonton», som høres ut som et hyggelig treffsted for oss som vil ha en god espresso eller et «ørlite glass» kun for hyggens skyld, før de avrunder med «Gospel for Betty», hvor man kan høre Jankes forkjærlighet for gospelmusikken. Og hele veien gjennom er dette behagelig og vakker musikk, fremført av tre utmerkede musikere, som kan sin triojazz. Og «nynningen» til Janke er med på å utvide lydbildet, og gjøre musikken original.
Kan hende er det klimaet i Canada som gjør at musikken disse musikerne fremfører høres så skandinavisk ut. Jeg vet ikke. Men de ni låtene vi får høre her, har det meste vi har hørt de senere årene, fra pianotrioer fra Norge og Sverige i seg.
Jeg setter et stort kryss i margen for trommespillet, som gjør at trioen av og til får et friskere uttrykk, og som pusher de andre framover på en fin måte. Men det er helheten i spillet og kommunikasjonen mellom de tre som gjør dette til en ytterst behagelig opplevelse.
Jan Granlie
Daniel Janke (piano), Basile Rahola (double bass), Ariel Tessier (drums)
