Den italienske saksofonisten Daniele Cavallanti, har vært en aktiv musiker innenfor den mest kreative delen av den italienske jazzscenen i flere år. På 70-tallet var en med i Gruppo Contemporaneo og i Aktuala, pluss at han spilte med sin egen trio med bhassisten Roberto Della Grotta og trommeslageren Filipo Monico. I overgangen mellom 70- og 80-tallet var han bo0satt i Amsterdam, hvor han blant annet spilte med trombonisten Wolter Wierbos. I 1993 spilte han en del med saksofonisten Dewey Redfman, pluss at han var med i musikalske konst5ellasjoner med Mark Dresser, Herb Robertson, Roswell Rudd, Cecil Taylor, Niels Cline, Willem Breuker, Evan Parker og en rekke andre. I de senere årene har han for det meste gjort prosjekter i Italia, og «Shadows» er hans andre innspilliong med bandet A World Of Sound, etter «A World Of Sound Qusrtet» (Nu Bop Records – 2016).
På «Shadows» møter vi han sammen med altsaksofonisten, bassklarinettisten og fløytisten Francesco Chiapperini, bassisten Gianluca Alberti og trommeslageren Toni Boselli.
Vi får ni komposisjoner som i hovedsak er gjort av Cavallanti, men de serverer også Wayne Shorters «Ju Ju» og «Infant Eyes» og den tradisjonelle «God Rest You, Merry Gentlemen».
Musikken befinner seg mer enn trygt innenfor arven etter «de tøffe gutta» fra 60-tallet, som John Coltrane, Eric Dolphy, Charles Mingus og kretsen omkring dem. Det betyr at musikken er intens, forførende og den swinger upåklagelig. Lydbildet er tett, på grunn av de to saksofonene som hele veien ligger tett på hverandre, sammen med bassen, som trekker det hele tett sammen. I tillegg spiller trommeslager Boselli litt løsere enn de andre, slik at han blir en fin kontrast til de andre tre, men ikke på en måte at han skiller seg ut i kvartetten.
Jeg mener å huske at Cavallanti tidligere har vært en del av Italian Instabile Orchestra, men det er jeg ikke helt sikker på, men det ville vært helt på sin plass, når man hører den musikken han her kommer med.
Det meste, til og med den tradisjonelle folkemelodien «God Rest You, Merry Gentlemen», fungerer perfekt som en enhet, mens det riktige «rosinen i pølsa» kommer med sistesporet, «Harry Miller», hvor kvartetten tar opp i seg mye av den musikken vi husker fra Millers egne band, som for eksempel det fine Isipingo.
«Shadows» er blitt en fin og variert plate fra fire italienske musikere, som har en felles idé om hvor de vil i det musikalske landskapet. Improvisasjonene er kreatyive og fine, og spesielt kan jeg like kombinasjonene av tenorsaksofon o0g bassklarinett, som i de tilfellene de dukker opp på denne innspillingen, gjør musikken tett og fin.
En litt annerledes, italiensk plate, som har mye i seg av det man av og til kan savne hos mange av de andre italienske jazzmusikerne, særlig de litt yngre. Så min anbefaling til de kommende generasjoner av musikere fra det deilige landet, er at de skal sjekke ut Daniele Cavallanti og hans venner. For dette var rett og slett deilig, kreativ og tøff jazzmusikk!
Jan Granlie
Daniele Cavallanti (ts), Francesco Chiapperini (as, bcl, fl), Gianluca Alberti (b), Toni Boselli (dr)
