Den italienske bassisten og orkesterlederen Danilo Gallo har, de senere årene, markert seg som en av landets mest spennende bassister. Han har gjort en rekke plateprosjekter og spennende konserter, og da gjerne litt utenfor de «oppgåtte stier». Han har laget en rekke produksjoner som er mye mer moderne, amerikansk, enn den litt «macho»-kulturen vi litt for ofte hører i den italienske jazzen. Derfor blir han også regnet som en av de mest originale musikerne fra landet.
Og som originalt prosjekt fremstår «A View Through a Slot» som noe helt eget. Kanskje mest fordi platen er innspilt på Grønland, i Kalaallit Nunaat Studios i Nuuk den 30. februar 2017 (selv om det ville vært enda mer oppsiktsvekkende om den hadde vært innspilt i 2077, som det står på coveret). Med seg til Nuuk hadde han saksofonistene Massimiliano Milesi og Francesco Bigon, som mange vil kjenne fra flere spennende prosjekter i København, hvor han er bosatt, og den amerikanske trommeslageren Jim Black. I tillegg medvirker gitaristen Lorenzo Corti innimellom.
Vi får 10 komposisjoner av Gallo, med unntak av sistesporet, som han har laget i samarbeid med gitaristen Lorenzo Corti.
Noe av det som gjør Gallo så spennende, er hans bruk av el.bass. Han kan, på mange måter, sammenlignes en del med Steve Swallow, men med et litt mer utvidet lydbilde. Han er stødigheten selv på el.bassen, og bruker den som om det var en akustisk bass, uten å helle til å vise hvor flink han er og hvor fort han kan spille.
Og med trommeslager Jim Black i rekkene kan dette nesten ikke gå galt. Han er en moderne trommeslager med mye av Elvin Jones i energien, pluss at rocken aldri ligger langt unna. Og her synes jeg han leverer noe av det tøffeste spillet jeg kan huske å ha hørt fra han på lang tid. Og de to blåserne, Milesi og Bigoni, jvor Masoni trakterer tenor- og sopransaksofon, mens Bigoni spille tenorsaksofon og klarinett, finner hverandre virkelig på denne innspillingen. Det er i hovedsak Milesi som er den «førende part», men Bigon sparker godt fra seg når han blir invitert inn til å «gi jernet».
Platen er mikset både i Italia og i Bogota i Columba, og altså innspilt på Grønland. Og det har vært en måte Gallo har ønsket å fortelle at det ikke spiller noen rolle hvor musikken blir innspilt eller fremført. Og om han plutselig bryter av en låt, piller heller ingen rolle for den italienske bassisten. Her er det nuet som teller, og her får vi mange fine sekvenser og låter som både fungerer i en sammenheng og som fungerer perfekt i øyeblikket.
Gallo er en mester til å legge inn riff i komposisjonene, som får musikken til å nærme seg rocken på en fin måte. Men han er også en lyriker, som kan lage nydelige melodier og «fantasier» kun ved hjelp av el.bassen, som i introen på den fine «Eyes of Twilight».
Jeg har hørt mange forskjellige innspillinger med Gallo opp gjennom årene, men her og nå kan jeg ikke komme på så mange som jeg liker bedre enn denne.
Jan Granlie
Danilo Gallo (el.b, eff), Massimilano Milesi (ts, ss), Francesco Bigoni (ts, cl), Jim Black (dr), Lorenzo Corti (g)
