Det er ikke så ofte vi hører to vibrafonister, som også trakterer marimba, lage rene duoplater. Men det er nettopp det amerikanerne David Friedman og Rob Waring nå har gjort. Begge kommer opprinnelig fra New York, men Friedman har valgt å bosette seg i Berlin og Waring i Oslo. Begge har utdannelse i klassisk slagverk ved Julliard School of Music i New York, og begge har etablert seg som allsidige, kreative musikere med et klassisk fundament, men med improvisasjon som hovedinteresse.
David Friedman studerte trommespill på 1950-tallet, deretter marimba og xylofon på 1960-tallet. På 1960-tallet var han medlem av New York Philharmonic og orkesteret til Metropolitan Opera, og jobbet som jazzmusiker med blant andre Wayne Shorter, Joe Chambers, Hubert Laws og Horace Silver på 1970-tallet. Han og Dave Samuels spilte sammen på slagverk-workshops før de startet et prosjekt i 1975, som de kalte The Mallet Duo. De satte også sammen kvartetten Double Image på slutten av 1970-tallet. Og i denne kvartetten, sammen med bassisten Harvie Swartz og trommeslageren Michael DiPasqua, ga de i 1979 ut den utmerkede platen Dawn på ECM. Friedman jobbet senere med Daniel Humair og Chet Baker, og underviste ved Manhattan School of Music og i Montreux.
Rob Waring flyttet til Oslo i 1981, og har siden medvirket på en rekke innspillinger og sin egen Rob Waring Trio med Frank Jacobsen på trommer og Carl Morten Iversen på bass. De utga platene Secret red thread på Odin Records i 1992), og Synchronize your watches på Resonant Music i 2001, hvor de også hadde med vokalisten Solveig Slettahjell.
Waring har i mange år vært tilsluttet Norges musikkhøgskole, og han har spilt med en rekke norske musikere og band, så som Søyr, Espen Rud, Torgrim Sollid, Rune Klakegg, Morten Halle, Elin Rosseland og Jon Larsens «Zappa».prosjekter. I den senere tiden har han vært med i John Surmans kvartett, som for ikke altfor lenge siden kom med utgivelsen Words Unspoken på ECM, sammen med gitaristen Rob Luft og trommeslageren Thomas Strønen. Det er over 20 år siden han utga en plate i eget navn, og et samarbeid med David Friedman, viser to utmerkede utøvere med vibrafonen som hovedinstrument, kun sammen med marimbaen.
Innspillingen er gjort hjemme hos Friedman i Berlin i perioden 2016 til 2019, og de sju komposisjonene er relativt jevnt fordelt mellom de to, pluss at de har laget ett par låter sammen, før de avslutter med Bobby Timmons «Moanin’». Og de starter med Friedmans tittelspor, hvor Friedman spiller vibrafon og Waring marimba.
For en del år siden kom det noen innspillinger med vibrafonisten Gary Burton, hvor han samarbeidet med pianisten Chick Corea eller gitaristen Ralph Towner. Og i det jeg satte på denne, var jeg brått tilbake til da jeg første gang hørte disse platene. Selv om vi her har marimba i tillegg til vibrafonen, ligger ikke musikken så altfor langt unna ECM-innspillingene med de to nevnte. Selv om begge disse musikerne ikke direkte kan sammenlignes med Burton, så er det noe med stemningen som tar meg tilbake. Og denne komposisjonen viser at kommunikasjonen mellom de to er utmerket, og at de kjenner hverandre svært godt. En lyrisk og fin åpning.
De fortsetter med Friedmans «Hungarian Snipsody» med samme instrumentfordeling. Her har nok Friedman hatt Franz Liszts Hungarian Rhapsodys i bakhodet, og serverer en personlig og fin låt som passer perfekt for de to. Deretter følger Warings «Go Figure», som er mer «klassisk» rettet, men ikke dermed mindre interessant. Dette er en nydelig låt i det moderne balladelandskapet, og viser at de to musikerne er forskjellige i komposisjonsdelen.
Og slik fortsetter de med utmerket kommunikasjon, hvor de mestrer de to instrumentene med stor overbevisning, og hvor begge er likeverdige i spillet. I to låter skifter de instrumenter, uten at man merker den helt store forskjellen. Og når de avrunder med «Moanin’», som er den eneste låten vi kjenner fra før, får vi en fin avslutning på en ytterst behagelig og tilbakelent utgivelse, som bør gi de to en rekke forespørsler fra klubber og festivaler. For dette tror jeg hadde passet hos de fleste jazzarrangører, både her i Europa og «over there». En deilig plate!
Jan Granlie
David Friedman (vibraphone, marimba), Rob Waring (vibraphone, marimba)
