Sangeren, komponisten og musikeren David Thomas kommer fra Miami, og er mest kjent som vokalist i post-punk-bandet Pere Ubu, som han har vært eneste faste medlem i siden starten i 1975, mens P.O. Jørgens, (eller Peter Ole Jørgens) er en trommeslager og perkusjonist fra Danmark, som har vært en viktig person innenfor den eksperimentelle musikken i landet i mange år. Han er muligens mest kjent for å ha spilt en lengre periode med saksofonisten John Tchicai, men han har hele tiden vært en sentral skikkelse på den europeiske improv-scenen.
David Thomas husker jeg fra en konsert på salige Sardines i Oslo for mange år siden, mens Jørgens fra tid til annen dukker opp på konserter i København. De spilte sammen på Jazzhouse den 28. september (jeg tror det må ha vært i 2016), men den dagen var dessveree denne skribenten opptatt på annet hold.
Sammen har de gjort denne innspillingen, hvor de «leker» seg hemningsløst i musikk som er eksperimentell, men som har både countryelementer og noe man godt kan sammenligne med det Tom Waits har holdt på med de senere årene.
Det starter med Thomas’ resitasjon over en merkverdig og ytterst fascinerende samling perkusjonsinstrumenter og andre lyder. Derfra og ut får vi en musikk vi slett ikke hører hver dag, med Jørgens som en utrolig lydskaper under Thomas’ til tider utrolig vakre vokal, som i andresporet «Stacker Three» eller spor nummer åtte, den fine «McKissack’s Blues». Andre ganger er vokalen nesten truende, men hele veien fascinerende. Og det musikalske, som i helhet er gjort av Jørgens, er hele veien som tatt ut av en konsert med Tom Waits, Captain Beefeart – eller Pere Ubu.
Og det som fascinerer kanskje mest, er at de to også gjør dette live. Og hvordan Jørgens klarer å spille alle disse instrumentene på konsert er for meg nesten uforståelig. For her blandes banjo, marimba, zither, melodica, ukulele, trommer og en rekke hjemmelagde instrumenter i en herlig blanding. Og over det hele svever Thomas’ stemme, som alltid overrasker. Det er på en måte ikke slik stemmen til en stor (og da mener jeg virkelig STOR) mann skal låte.
Dette er eksperimentell musikk som går utenpå det meste. Og selv om jeg var svært skeptisk første gangen jeg spilte gjennom den, endret det seg kraftig etter et par gjennomlyttinger, for da satt nemlig plata som et skudd, og den vokser og vokser for hver gjennomspilling.
Jeg er overbevist om at dette er musikk som ikke går hjem hos republikanerne i USA. Og om president Trump (som for øvrig bør gå av!) har hørt den, tror jeg ikke Thomas vil befinne seg på trygg grunn i landet. Men jeg tror Thomas og Jørgens er helt likeglade med om Trump eller andre republikanere lytter til denne musikken. Det viktigste for dem må være å få presentert den musikken de elsker å lage sammen, noe de har lykkes stort med på denne innspillingen.
Anbefales på det sterkeste for lyttere med store, åpne ører!
Jan Granlie
David Thomas (v), P.O. Jørgens (bjo, harm, ballophone, melodica, ocarina, chimes, shortwave, juno 106, ARP solist, calabashes, bowls, vibraharp, whistle, cymbalom, gopichand, kalimba, crotales, steel dr, waterphone, g, dr, perc, homemade instruments)
