Det er nok en del av være lesere som kjenner til den danske trommeslageren Stefan Pasborg. Han har gjort en rekke egne prosjekter, hvor han kan eksperimentere mye med, mens han tjener penger «en kold en fra kassen» i power-trioen Ibrahim Electric, som fyller ethvert spillelokale de frekventerer, enten det er i hjemlandet Danmark, eller i de andre nordiske landene. Men kora-spilleren Dawda Jobarteh er det ikke like mange som kjenner. Hans stamtre fra Gambia og Mali inneholder en rekke kora-mestere, og etter at han kom til Danmark for en del år siden, har han bygget seg opp en egen solokarriere, pluss at han blant annet spiller med energibunten Pasborg.
Live in Turku er deres andre utgivelse etter Duo som kom i 2016. Men det betyr iikke at de to ikke har spilt sammen siden da. De dukker stadig opp på klubber i Danmark, og leverer alltid energiske og spennende duokonserter. Jobarteh spiller på en 21-strengs kora, som han setter strøm til, slik at han nesten like gjerne låter som en el.gitar i landskapet til Jimi Hendrix som når han lener seg på den vest-afrikanske folkemjusikken. I tillegg beveger de seg innom jazzlandskapet på en fin måte, og leverer originale versjoner av jazzkomposisjoner vi kjenner godt til fra mer amerikanske lydbilder.
Dette er blitt en fengslende blanding av tradisjonelle vestafrikanske lyder og moderne improvisasjon. Jobarteh ble født og vokste opp i Brikama, Gambia med en solid musikalsk arv. Hans onkel og bestefar er anerkjente som mestere på koraen. Til å begynne med lærte han kalebass og andre typer perkusjon. Men det var ikke før han kom til Danmark at han plukket opp den 21-strengede koraen. Siden har han reist over hele verden med blant annet Pierre Dørge & New Jungle Orchestra og han har gitt ut fem album i eget navn. Stefan Pasborg er en trommeslager med dyp forståelse av afrikansk musikk som man kan høre spesielt i hans samarbeid med Marokkos Majid Bekkas og deres felles prosjekt Magic Spirit Quartet. Med sin rike musikalske bakgrunn og omfattende erfaring, leverer de to en fin forestilling som overskrider grenser og sjangere.
Albumet ble spilt inn under et livesett på Flame Jazz i Turku, Finland i april 2023, og vi får sju komposisjoner som varierer fra vestafrikansk folkemusikk via Jobarteh og Pasborgs egne komposisjoner til Charles Mingus’ «Better Git it in Your Soul» og Ed Blackwells «Togo», som vi kjenner fra ECM-utgivelsen til Old and New Dreams Band med Don Cherry, Dewey Redman, Charlie Haden og Ed Blackwell.
Man kan kanskje se for seg at kora og trommer, og kun det, kan by på en rekke problemer i samspillet. Her er det to relativt rytmiske instrumenter som møtes, og gjerne i musikalske konstellasjoner vi kjenner i utvidede sammensetninger. Men, stort sett, synes jeg de to får det til å fungere fint sammen.
Og de starter med Pasborgs «Folkman», hvor samspillet er tett og fine og de to musikerne forstår hverandre. Men det er når de gjør Charles Minggus sin «hitlåt» «Better Git it in Your Soul» at jeg får problemer. Her raser Pasborg av gårde som gjaldt det livet, mens Jobarteh gjør så godt han kan med å få med alle tonene i Mingus sitt tema. Og det synes jeg egentlig ikke fungerer helt. Jeg har hørt de to gjjøre denne låten på konserter, og den versjonen de leverer i Turku er nok ikke den beste.
Adskillig bedre blir det når de beveger seg inn i Ed Blackwells «Togo». Her har man Don Cherrys afrikanske pocket-trompet som referanse i bakhodet, og jeg er overbevist om at salige Cherry hadde elsket denne versjonen. Strålende!
De to låtene «Communication of a Kind» og «I Met Her by tthe River», er begge skrevet av Jobarteh, hvorinspirasjonen hentes fra Jobartehs hjemtrakter, og som fungerer fint, før Pasborg slipper til med den drivende «Go Daw», hvor han pisker Jobarteh framover på fin måte. Så avrunder de med den tradisjonelle «Bamananyanke», som gir bud om at vi kan forvente mer musikk fra de to i fremtiden.
En fin, rytmisk utgivelse hvor de to gode vennene fra København får lekt seg med sin egen form for verdensmusikk. Jeg synes det fungerer best mens de går løs på den vest-afrikanske folkemusikken og i komposisjonene de to har laget. At versjonen av Mingus sin «hitlåt» ikke blir en favoritt, tror jeg har å gjøre med at man har hhørt så uendelig mange perfekte versjoner av denne låten med Mingus ved roret, som alle «coverversjonene» man hører aldri når opp mot mesteren selv. Men versjonen av Ed Blackwells «Togo» er en solid perle!
Jan Granlie
Dawda Jobarteh (kora), Stefan Pasborg (drums, percussion)
