Både saksofonisten Jacob «Dino» Dinesen og bassisten Anders «AC» Christensen har, opp gjennom årene vært svært aktive på den danske jazzscenen, og deres veier har krysset hverandre på plateinnspillinger og konserter siden de spilte i bandet Once Around The Park på 90-tallet. Trommeslageren Laust Sonne kommer fra en annen del av den danske musikkscenen. Han har i 20 år vært med i rockebandet D-A-D (Disneyland After Dark), som har vært ett av de mest fremtredende, danske bandene innenfor den «tøffere» rockesjangeren i mange år. I Tillegg finner vi han i avant-jazz-rock-bandet Bugpowder, i tillegg til at han har sine egne soloprosjekter gående.
De tre har kjent hverandre i mange år, og fra tid til annen jammet sammen, og når koronapandemien brøt ut, og spillejobbene forsvant som dugg for solen, fikk de tre muligheten for å treffes igjen og spille sammen.
På «Blessings» får vi seks komposisjoner, ett par gjort av Dinesen, en låt laget av Sonne, og resten hentet fra den amerikanske sangboka (i litt utvidet betydning). Innspillingen er gjort «live» i Haveselskabet i København den 27. juli 2020, i forbindelse med en konsertserie som var satt opp der ute, og som var beregnet skulle være en del av fjorårets Copenhagen Jazz Festival.
Og de starter med Dinesens «Free Eddie», som er en vakker ballade, hvor Dinesens lyriske spill er toneangivende sammen med Christensens fine bass-spill, og med Sonne rolig i bakgrunnen. Her har Dinesen skrevet en nydelig ballade, som trekker tankene tilbake til amerikanerne som bosatte seg i korte eller lengre perioder i Danmark på 60-tallet. Og vi merker en overbevisende oversikt fra Dinesen i denne nydelige låten. Og Christensens bass-solo minner ikke i så rent lite, i stemning, om noe Charlie Haden kunne ha gjort.
Deretter får vi Jerome Kern og Oscar Hammersteins «I’ve Told Every Little Star», hvor temperaturet er skrudd litt opp, og Sonnes fine trommespill er med på å piske de to andre framover. Men selv om temperaturen har steget, er det fremdeles en avslappet og «nedpå» stemning i musikken, hvor Sonne og, særlig Christensen, driver det hele fint framover med sitt basskomp. Og Dinesen har fremdeles «stålkontroll» over solier og ensemblespill.
«Anouar» er komponert av Sonne, hvor de starter som var det en duo mellom Charlie Haden og trommeslageren Ed Blackwell. Her beviser «AC» hvorfor han er den bassisten mange danske musikere helst ønsker å spille med, for denne introen er strålende, før Dinesen kommer inn med temaet, og vi får en nydelig ballade som overgår mye av det man får fra Sambandsstatene i dag. Det hviler en stoisk ro over fremføringen som får oss til å senke skuldrene, lukke øynene og bare nyte. Og Dinesens spill her burde nesten fås på «blå resept».
«Tyk vals» er Dinesens andre komponistbidrag, en låt vi tidligere har hørt han gjøre i duo med pianisten Carsten Dahl. Låten er tilegnet den legendariske radiomannen og jazzguru i Danmark, Master Fatman aka Morten Lindberg. Dette er nok en vakker ballade som jeg er sikker på at Master Fatman smiler til når han nå hører den fra sin plass på første rad på «himmelens jam-session».
Deretter får vi en av Charlie Hadens aller vakreste komposisjoner, «Sandino», som forefinnes blant annet på Liberation Music Orchestras plate «Dream Keeper», og på Hadens duoplate med Gonzalo Rubalcaba. Og her får vi den i en avslappet og fin versjon, hvor selvsagt bassen spiller en viktig rolle, og «AC» bringer nesten Haden tilbake med sin solo i denne låten, men med Dinesen nærmest svevende over det hele med stor overbevisning, før de avslutter med Eddie Harris sin «Freedom Jazz Dance», som det er gjort noen tusen versjoner av tidligere. Her åpner det med «AC»s fine bass over Sonnes trommer, før «Dino» kommer inn med det velkjente temaet. Men de gir oss en personlig versjon av denne nærmest «ihjelspilte» låta, og versjonen ligger et godt stykke fra de versjonene vi har hørt for eksempel Miles Davis gjøre. Her er trommene et viktig element, og Sonne beviser at han kan mye mer enn å kun spille hardtswingende rock. Og her synes jeg også «Dino» strekker spillet sitt i en mer moderne og pågående retning som fungerer svært godt.
Dette er blitt en strålende trioplate fra tre musikere fra Danmark som kan sin jazzhistorie, samtidig som de er med på å gjøre de gamle låtene mer aktuelle.
Jan Granlie
Jacob Dinesen (ts), Anders «AC» Christensen (b), Laust Sonne (dr)
