Så var det pianisten Oscar Peterson’s tur til å bli hyllet av en rekke andre pianister. Peterson ble født den 15. august 1925 i Montréal i Canada, og døde den 23. desember 2007 i Mississauga. Han var en gudsbenådet pianist, som kunne gjøre akkurat hva han ville på de sorte og hvite tangenter, og hans liste over plateinnspillinger og konserter er ikke annet enn imponerende. Med over 200 innspillinger, fra Charlie Parker, Duke Ellington, Count Basie, Louie Armstrong og Ella Fitzgerald til Niels-Henning Ørsted Pedersen og Ulf Wakenius, som var to av de siste som spilte med «mesteren» over en lengre periode, viser Petersons lange historie. Og hele veien var han i toppsjiktet i verden når det dreier seg om fint pianospill.
Og nå har altså ikke mindre en 17 pianister og en bassist hyllet ham på albumet «Oscar, with Love», fordelt over tre CDer.
Vi får høre «alle» som har latt seg inspirere av Peterson. I alle fall alle de som plateselskapet fant verdige til å være med på denne storsatsingen av en hyllest.
Det åpner med Makoto Ozone som gjør «The Contessa», og avsluttes med Robi Botos som spiller «When Summers Comes». Derimellom kan man oppleve pianistene Oliver Young, Gerald Clayton, Benny Green, Michel Legrand, Renee Rosnes, Ramsey Lewis, Justin Kauflin, Kenny Barron, Monty Alexander, Hiromi, Bill Charlap, Chick Corea, Lance Anderson, Andrew Morris pluss bassisten Dave Young.
Og her er kanskje også svakheten med denne hyllesten. At det er flere av de ledende pianistene i verden i dag vi savner, mens en del av de pianistene som er med ikke er spennende nok til å nå opp på Petersons nivå. Men vi får noen strålende hyllester innimellom, blant annet Chick Corea i «One for Oscar» og Kenny Barrons i «Ballad for Benny Carter» og «The Smudge». Ellers blir det en del «langhalm», hvor man heller burde ha invitert med for eksempel Keith Jarrett, Herbie Hancock, eller hva med en veteran som Cecil Taylor?, eller noen av de litt yngre pianister som for eksempel Kris Davis, Eve Risser, Kaja Draksler, Håvard Wiik, Bugge Wesseltoft eller Simon Toldam, som kunne gitt oss litt andre versjoner av Petersons musikk, enn noen av de litt kjedelige kopiene vi får høre her.
Men Oscar Peterson er verdt sin hyllest. Jeg hadde bare ønsket at man kunne gått litt utenfor «kjøreretningen» når man først skulle lage en såpass stor og sikkert også påkostet hyllest til «mester» Peterson.
Jan Granlie
Makoto Ozone (p), Robi Botos (p), Oliver Jones (p), Gerald Clayton (p), Benny Green (p), Michel Legrand (p), Renee Rosnes (p), Bill Charlap (p), Ramsey Lewis (p), Justin Kauflin (p), Kenny Barron (p), Monty Alexander (p), Hiromi (p), Chick Corea (p), Lance Anderson (p), Audrey Morris (p, v), Dave Young (b)
