Her oppe i nord, kjenner vi relativt godt til musikken fra Sør-Afrika, gjennom artister som Hugh Masakela, Dollar Brand, Miriam Makeba, Mahatello Queens og alle musikerne som emigrerte til England under aperteid-tiden. En del av oss har også en viss oversikt over musikken fra Etiopia, ikke minst takket være gitaristen Terry Ex og hans plateselskap, som lenge har kombinert den tradisjonelle, etiopiske musikken med mer moderne jazz, eller musikken fra Mali, Benin eller andre steder i Afrika.
Men musikken fra Nigeria er ikke like kjent for oss nordboere. Bortsett fra trommeslageren Tony Allens bidrag på egne og mange andres plater, er det nok ikke så mange som står arkivert under Nigeria i platesamlingene hos så mange nordboere. Men det har nå plateselskapet Soul Jazz Records forsøkt å gjøre noe med med albumet «Apala – Apala Groups In Nigeria 1967-70».
Dette er den første samlingen av Apala-musikk noensinne som er blitt utgitt utenfor Nigeria. Albumet fokuserer på et bredt utvalg av innspillinger gjort i Nigeria på 1960-tallet, en tid da Apala-musikken var på høyden av sin popularitet. Apala er en dypt rytmisk, hypnotisk og kraftig musikalsk stil som kombinerer den slående vokalstemningen og tradisjonene fra islamsk musikk, Agidigbo (tommelpiano), og de like kraftige trommelydene og teknikkene til Yoruba i Nigeria.
Den mest markante musikeren innenfor Apala-musikken er utvilsomt Haruna Ishola som har viktige bidrag gjennom hele dette albumet. Ishola har en nesten mytologisk status i sin rolle som den som har gjort Apala-musikk populær i Nigeria. Isholas sang ble antatt å være så kraftig at den kunne drepe den som lyttet til musikken hans.
Apala er en populærmusikk som også fungerte som en form for kulturell motstand – Apala-musikken involverte ingen vestlige instrumenter og blir sunget på Yoruba-språket, som er en kulturell avvisning av det britiske imperiets kolonistyre over Nigeria som varte fra 1901 til uavhengigheten i 1960. Musikk var populær og allment akseptert i Nigeria på grunn av sitt filosofiske og dype lyriske innhold, sammen med de komplekse rytmiske mønstrene i den sterkt perkussive stilen, som fremhevet mange av perkusjonsinstrumentene i det sørvestlige Nigeria.
Apala er en av en rekke populære urbane musikkstiler som kom ut av Nigeria på 1900-tallet og ved siden av de mer kjente (i vesten) stilene Fuji, Highlife, Juju og Afrobeat. Av disse moderne formene forblir Apala kanskje den med mest ‘røtter’ i stilen (noen ganger beskrevet som «nytradisjonell») på grunn av ektheten til lyden. Den har lignende islamske røtter til andre «nytradisjonelle» stiler i Nigeria – så som Waka og Sakara. De innspillingene som er samlet her, ble opprinnelig laget og utgitt lokalt av Decca og EMI Records samt en rekke uavhengige selskaper i Nigeria og har aldri tidligere blitt utgitt utenfor landet.
Vi får servert 18 låter fra forskjellige utøvere, og det starter med Marina Ishola & His Apala Group, og umiddelbart blir man dratt inn i vokalen, som er typisk vest-Afrikansk og det rytmiske. Og helt til platen avsluttes med Abebukonla Ajao & Her Group, er dette en reise i vest-Afrikanske rytmer som fascinerer og gleder.
Hovedingrediensene er vokal og masse finurlig perkusjon, og det overrasker meg kanskje litt at såpass mange kvinnelige vokalister er frontfigurer, sett på bakgrunn av tradisjoner og religion. Men det er med på å gjøre musikken variert, selv om mesteparten av «musikken» er tradisjonelle perkusjonsinstrumenter.
Hvis du er ute etter å sjekke ut hva som skjer av musikk i et land som Nigeria, så er dette en strålende inngangsbillett.
Jan Granlie
Haruna Ishola and His Apala Group, Adebukonla Ajao and Her Group, Raphael Ajide and His Apala Group, R.A. Tikalosoro and His Group, Adeleke Aremu and His Group, Kasumu Adio and His Apala Group, Ayisatu Alabi and Her Group, Jimoh Agbejo Bo-Ogun and His Group
