En av de mest betydningsfulle innspillinger innenfor den britiske popmusikken, var The Beatles og deres «Sgt. Pepper Lonely Hearts Club Band», som kom i 1967, og var The Beatles åttende album. Albumet rangeres som et av de mest innflytelsesrike i rockens historie. The Beatles beveger seg her i retning psykedelisk rock med sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Being for the Benefit of Mr. Kite», «Without You Without You» og «A Day in the Life», mens sanger som «Getting Better», «Good Morning Good Morning» og tittelsporet (med reprisen) er mer konvensjonell rock. Og selvsagt får vi også «With a little help from my Friends», som ble en pophit, ikke minst på grunn av Joe Cockers «Woodstock»-versjon. Platen kom også på førsteplass i musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».
Dette skjedde for 50 år siden i år, og da utgir man platen på ny, i forbedret utgave, samtidig som man lar andre musikere tolke musikken. Denne jobben har plateselskapet Edition Records overlatt til den britiske anarkistjazzer nummer en, Django Bates, og sammen med Frankfurt Radio Big Band, og det danske bandet Eggs Laid By Tigers, får vi nå Bates tolkninger av «mesterverket».
Og jeg må innrømme at jeg var spent før jeg satte på platen. Jeg gledet meg til å høre Bates, som vi er vant til at kaster rundt på musikalske konvensjoner og fastlåste mønstre og regler, og hva han ville gjøre med noe som nærmest blir regnet som en britisk kronjuvel.
Jo da, vi får en del av de spennende vrier og variasjoner som Bates er kjent for. Han har arrangert fine arrangementer for det tyske storbandet, og det er noen spennende små detaljer som gjør musikken spennende. Men jeg blir sittende litt skuffet tilbake. Jeg hadde kanskje forventet noe mer fra Bates denne gangen.
Alle gjør fine innsatser. Vi får noen fine soloer, blant annet fra gitaristene Stuart Hall og Martin Scales, fra Bates selv, saksofonisten Tony Lacatos og jeg tror det har gjort godt å ha med trioen Eggs Laid By Tigers [Martin Ullits Dahl (vokal), Jonas Westergaard (bass) og Peter Brun (trommer)] som oppbackere, og Ullits Dahl gjør en helt, og en god combo av John Lennon og Paul McCartney som hovedvokalist. Det er nesten så man må sjekke om man har inkorporert originalvokalen på enkelte av sporene.
Men det er noe med hele prosjektet jeg har litt problemer med. Det skiller seg selvsagt ut fra originalen, men ikke nok, etter min mening. Men det er med på å bevise at Lennon/McCartney og George Harrison skrev fine låter, som absolutt har tålt tidens tann.
Jan Granlie
Django Bates (keys, backing v, arr, cond), Martin Ullits Dahl (v), Jonas Westergaard (b) og Peter Brun (dr), Frankfurt Radio Big Band
