Duke Ellington er en av de virkelige legendene innenfor jazzhistorien. Det finnes hundrevis (om ikke tusenvis) av opptak med han, både fra studio og fra konsertscenene rundt om i verden.
Den 7. november 1969 var han og storbandet på plass i De Doelen i Rotterdam, en konsertsal som er kjent for sin gode akustikk, og gjorde to av turneens beste konserter. På denne plata får vi kveldens andre konsert, med et entusiastisk publikum, og et band som spiller tapeten av veggene. Her var Ellington og bandet på topp, og vi får servert en hitparade fra Ellington, som topper de fleste settlister.
Vi får «Take The A Train» og «C Jam Blues» som åpningsmedley. Deretter følger «Kinda Dukish & Rockin’ In Rhythm», «Take The A Train» alene, «Up Jump», den relativt nye låta «La Plus Belle Africaine», «Come Off The Veldt», «El Gato», «Black Butterfly» og «Things Ain’t What They Used To Be», «Don’t Get Around Much Anymore», en medley med «Caravan», «Mood Indigo» og «Sophisticated Lady», nok en medley med «Making That Scene», «t Don’t Mean A Thing If It Ain’t Got That Swing» og «Be Cool And Groovy For Me», før de går inn for landing med «Satin Doll», «R.T.M» og «In Tripicate into Satin Doll».
Bandet må ha vært et av de sterkeste Ellington reiste med på turné, med Cat Anderson, Cootie Williams, Mercer Ellington, Ambrose Jackson, Melsom Williams og Benny Bailey på trompet, Lawrence Brown og Chuck Connors på trombone, Russell Procope, Johnny Hodges, Norris Turney, Harold Ashby, Paul Gansalves og Harry Carney i saksofonrekka, Victor Gaskin på bass, Rufus Jones på trommer, Tony Watkins på vokal og Ellington selv på piano.
Vi får solide soloer fra de fleste av musikerne gjennom konserten, og alle leverer strålende innsatser. Hør bare på Paul Gonsalves strålende solo på «»Up Jump» og Johnny Hodges særpregede og nydelige solo på «Black Butterfly».
Selv om dette er andre konserten i løpet av kvelden, er musikerne i storform, noe publikum vet å verdsette.
Hele veien føler man at det er en lekenhet og humoristisk tilnærming til stoffet som særpreger de beste storbandene i verden, og i Ellington-bandet satt det mer enn en som kunne fleipe med musikken, men som samtidig kunne instrumentet ut og inn og leverte solid.
Dette er første gangen denne konserten blir utgitt på plate, så for Ellington-entusiaster er dette et must. Her møter mann et storband som leverer hele veien til mål. Det vanvittig flotte Ellington-soundet er der, og solistene leverer så til de grader.
En strålende utgivelse og en fest av en konsert!
I følge plateselskapet, så endte bandet opp på nachspiel etter disse to konsertene, hvor Ellington fikk med noen av musikerne i en kvartett. Dette opptaket jobbes det nå med i selskapet for å få utgitt. Vi gleder oss.
Jan Granlie
Duke Ellington (p), Cat Anderson, Cootie Williams, Mercer Ellington, Ambrose Jackson, Melsom Williams, Benny Bailey (tp), Lawrence Brown, Chuck Connors (tb), Russell Procope, Johnny Hodges, Norris Turney, Harold Ashby, Paul Gansalves og Harry (s, cl), Victor Gaskin (b), Rufus Jones(dr), Tony Watkins (v)
