Pianisten Thelonious Monk, var en av de virkelige stilskaperne innenfor jazzen på 50- og 60-tallet. Han er blitt hyllet og tolket av en rekke forskjellige musikere, og best liker vi kanskje det tyske bandet Monk Casino, ledet av pianisten Alexander von Schlippenbach, som i 2005 gjorde alle kjente Monk-komposisjonene på plater og en rekke konserter.

Ofte har vi fått nye versjoner av Monks musikk spilt med de samme instrumentene som Monk omga seg med, så jeg tror en duo med gitar og trommer, er en nyskaping i tolkningen av Monks komposisjoner.

I Duo Libertaire møter vi gitaristen Pascal Bréchet og trommeslageren Thierry Waziniak, som begge tilhører den frie delen av den franske jazzscenen. Og det er relativt frie versjoner vi får av «Let’s Call This», «San Francisco Holyday», deres egen «Three of Four Shades of Monk’s Blues», «Evidence», «Japanese Folk Song», «Trinkle Tinkle», «Think of One», «Ugly Beauty», «Hackensack», «Work» og «In Walked Bud». Og hele veien er det annerledes tolkninger vi får av Monks mer eller mindre kjente komposisjoner, på en måte som jeg er overbevist om at Monk selv ville likt.

Selv om vi kjenner de fleste av temaene, blir jeg overrasket over hvordan låtene blir tolket. Her er det ingenting som går etter å kopiere «mesterens» musikk. I stedet får vi en slags moderne kammerjazz, hvor de to kommuniserer på en fremragende måte, med en el.gitar som gjør «grovarbeidet», og trommer, som må være ett av de mest sparsommelige trommesett som noen gang har vært med på å tolke Monks musikk. Og hele veien swinger det på en litt «løssluppen» måte, slik Monk gjorde.

Noen av låtene skal man kjenne svært godt for å kjenne igjen temaene i. For Bréchet gjør komposisjonene mer eller mindre til sine egne, og med Waziniaks «løsslupne» trommespill som følge, blir dette originalt, og hele veien i Monks ånd.

Spennende!

Jan Granlie

Pascal Bréschet (g), Thierry Waziniak (dr)