Mer finsk musikk fra arkivet følger. Denne gangen to innspillinger hvor den første blir ledet av saksofonisten Eero Koivistoinen. De første fem låtene møter vi han med sin kvartett sammen med pianisten og keyboardisten Heikki Sarmanto, bassisten Pekka Sarmanto, trommeslageren Reino «Reiska» Laine og med de to gjestene, Raicho Ivanov på elektrisk trompet og «the special guest star», den belgiske gitaristen Philip Catherine, som på den tiden var i ferd med å bli et stort navn på den internasjonale jazzscenen.
De åpner med Catherines «Blue Line», som virkelig setter de finske musikerne på prøve. Men de fikser det på en fin måte, og vi får jazzrock av beste merke. Deretter følger Palle Mikkelborgs «Dance Theme», hvor de tar det kraftig ned, og siden dette er et liveopptak fra den finske radiokanalen YLE, så tror jeg alle musikerne trengte en pustepause etter åpningssporet. Her får vi fine solier av Catherine og Koivistoinen (på sopransaksofon) i en typisk Mikkelborg-ballade, slik vi har hørt ham mange ganger både i tidlige innspillinger og de senere årene med blant andre Terje Rypdal.
Så følger Catherines «Angel Wings», også en låt som starter relativt rolig, med de samme solistene, hvor spesielt Catherine leverer solid.
Så følger Koivistoinens «Hear But Far Away», hvor det også går stille og rolig for seg, men hvor alle musikerne gjør en fin jobb. Her får vi også en fin el.pianosolo av Heikki Sarmanto som holder høyt «jazzrocknivå».
Så runder dette «holdet» av med Raicho Ivanovs «I Remember Tomorrow», den enste låta hvor han bidrar. En litt funky sak, som ikke utmerker seg på annet vis enn at det høres ut som musikerne har det moro. En typisk «jam session»-låt som kunne gå herfra til evigheten uten stans. Ivanov spiller fint elektrisk trompet etter mønster av Miles Davis, og resten av bandet leverer fint spill hele veien.
Så er vi over i et helt annet konsept, nemlig Nordjazz Quintet 1975. Dette er et sammensatt band av musikere fra Norden, og var et typisk Nordjazz-prosjekt, den gangen man gjorde slike bandsamarbeid som ofte fungerte strålende, og som gjorde at musikere fra de forskjellige landene kunne treffes og utveksle erfaringer, ideer og musikk. I Norge var det ofte festivalene som ble tilgodesett med noen riktig fete storbandsammensetninger via Nordjazz, mens vi her får møte en kvintett som treftes i YLEs kanal 2 den 19. mars 1975, og hvor sendingen gikk mellom klokken 20:00 og 20:40.
Vi møter den finske saksofonisten og fløytisten Pekka Pöyry, den danske pianisten Ole Kock Hansen (denne gang på el.piano), den norske gitaristen Nils Petter «Nipe» Nyrén, den svenske bassisten Kjell Jansson og den islandske trommeslageren Pétur «Island» Östlund i tre komposisjoner av Ole Kock Hansen («Nordjazz Suite, pt.1», Olli Alvenlahtis «Havana Two» og Jukka Linkolas «Arancel A Pagar».
Og det er spennende å høre den danske pianisten Ole Kock Hansen i en såpass jazzrockrelatert sammensetning. Hans åpningssuite, er en jam session-preget sak, hvor alle musikerne får vist seg fram, og hvor man føler hverandre litt på tennene og alle er ikke like sikre på hvor dette skal ende. Nyréns bluesspill tar raskt en slags føring over et litt kaotisk komp, før det etter hvert faller mer på plass. Men hele tiden føler jeg at jeg er med på en litt uhøytidelig jam session, hvor lite er planlagt på forhånd. Det er litt sånn at «La oss se hvordan det går».
«Havana Two» legger seg et sted i Weather Report/Miles Davis-landskapet, med Pöyrys sopransaksofon i førersetet, og nå er ting mye mer på plass enn på åpningen. Vi får fint ensemblespill og fine solier fra alle musikerne, og det er bare å nyte, og jeg blir sittende å tenke på hvor det er blitt av den fine gitaristen Nipé Nyren? Men etter å ha sjekket fakta, kan jeg se at han i 1997 fikk hjerneslag, og begynte i stedet med malerkunst. Han spiller visstnok fremdeles gitar, men med venstre hand, og hadde sin første konsert etter slaget, sammen med Geir Grønnestad i 2005, og de gjorde visstnok plate i 2008.
Så avsluttes «Jazz Liisa» session 13 og 14, med «Arancel A Pagar», hvor Nyréns fine gitarspill og Pöyrys sopransaksofon er de dominerende solister. Her beveger de seg inn i et litt mer «moderne» landskap, spesielt er Nyréns gitarspill moderne, og Pöyrys sopransaksofonspill er som tatt ut av en eller annen amerikansk film, som for eksempel tittelsporet i «Taxidriver». Og det spiller ingen rolle at de nesten mot slutten fader ut, for så å fade opp igjen. Hvorfor vet jeg ikke, men det kan hende teknikerne trodde låten var slutt, eller at de måtte kutte ut enkelte sekvenser på grunn av tiden …
Sessionen med Nordjazz Quintet, er spennende, fordi vi her møter musikere som kommer fra litt forskjellige sider av jazzen, og det er fint å høre Nyréns flotte bluesspill sammen med Pöyrys, Jansson og Östlunds mer moderne tonespråk, og Kock Hansen som beveger seg et godt stykke utenfor det man er vant til å høre han for eksempel på JazzCup i København, hvor han dukker opp fra tid til annen.
«Jazz Liisa» session nr 13 og 14, er nok to bevis på det kreative som skjedde innenfor den nordiske jazzen på 70-tallet. Og at det ikke bare var mainstreamen og be bopen i Danmark, freejazzen i Norge eller «feboda»-jazzen i Sverige som gjorde seg gjeldende. Et fint tidsdokument, som holder seg godt den dag i dag.
Denne innspillingen er del 13 og 14 i utgivelses-serien «Lazz Liisa», som alle ble innspilt i den finske radiokalalen YLE i perioden 1972-77. Prosjektet gikk ut på at journalistene Matti Konttinen og Matti Poijärvi ville lage livekonserter i studio med ca 100 publikummere, både etablerte band og nye, unge artister. I alt 34 «Jazz Liisa» sessioner ble innspilt og sendt på radio. Dessverre har noen av tapene fra disse opptakene forsvunnet, men de har ca 30 opptak med finske og utenlandske musikere, som blir utgitt etter hvert. Så det er bare å glede seg til det som kommer.
Jan Granlie
Eero Koivistoinen (ts, ss), Heikki Sarmanto (Fender Rohdes), Philip Catherine (g), Pekka Sarmanto (b), Reino «Reiska» Laine (dr), Raicho Ivanov (el.tp), Pekka Pöyry (ss, fl), Ole Kock Hansen (el.p), Nilse Petter «Nipe» Nyrén (g), Kjell Jansson (b), Pétur Östlund (dr)
