Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

EGIL MONN-IVERSEN ORCHESTRA

«Himmel og helvete»
MOVINGMUSIC 001

Den norske «kult»-filmen «Himmel og helvete» kom ut i 1969. Den ble laget for Ä skremme norsk ungdom bort fra narkotika. Bak filmen stod den rutinerte regissÞren Øyvind VennerÞd, som var kjent som den store lystspillregissÞren og den mest hardtarbeidende norske regissÞren i 1960-Ärene. Han hadde fÞr «Himmel og helvete» blitt kjent for sine brede folkekomedier som «StÞv pÄ hjernen» (1959), «MillionÊr for en aften» (1960) og de to «SÞnner av Norge»-filmene (1961, 1962). Ideen til filmen ble realisert i samarbeid med overlegen Victor Borg fra BlÄ Kors-klinikken i Oslo som selv mente at film var det beste mediumet en kunne bruke for Ä informere folk om narkotiske stoffer. Begge mente ogsÄ at filmen mÄtte vÊre sterk og provoserende for Ä ha noen virkning pÄ sitt publikum.

Filmens handling finner sted i Oslo hvor en husmor kommer hjem for Ä finne sin datter Ingrid halvdÞd av narkotika. Datteren dÞr et par timer senere pÄ sykehuset. Mens politiet gjennomsÞker Ingrids rom dukker pusheren Johan opp, men politiet kan ikke anklage han for noe. Det viser seg senere at Johan jobber for den jugoslaviske doplangeren Zatek som smugler inn hasj fra Sverige ved bruk av bildekk. Vi blir sÄ introdusert til studenten Oddvar som ogsÄ jobber for Zatek.

Senere blir vi introdusert til vestkantungdommene Eva (Sigrid Huun) og Arne (LillebjĂžrn Nilsen) som pĂ„ et skoleforedrag fĂ„r hĂžre at hasj er et ufarlig rusmiddel av den liberale psykologen Orheim fra gymnassamfunnet. PĂ„ en fest velger de to ungdommene sammen med noen andre elever Ă„ rĂžyke hasj som vennen Arne har stjĂ„let fra broren Oddvar. Etter Ă„ ha rĂžykt stoffet et par ganger, Ăžnsker Eva og Arne Ă„ fĂ„ tak i mer. De rĂžyker fĂžrst opp resten av det som ble igjen etter festen. Videre stjeler Arne hasj fra Oddvar, og samtidig mister Eva interessen for skolearbeidet sitt. I desperasjon spĂžr begge elevene Oddvar om hvor de kan fĂ„ tak i mer hasj – hvorav Oddvar nevner Zateks operasjoner pĂ„ Klubb 13 (en referanse til Club7). Eva ligger sĂ„ med Zatek for videre Ă„ skaffe seg hasj for en kort stund. Zatek blir videre mistenksom og velger Ă„ ta livet av Oddvar med kniv. Mens Evas foreldre lurer pĂ„ hva som er galt med sin datter og finner ut om Orheims foredrag pĂ„ Klubb 13 knytter Arne og Eva bĂ„nd med noen hippier i Slottsparken og overnatter i en kondemnert leilighet i Oslo sentrum. Og slik fortsetter det. Hovedrollene blirt spilt av Sigrid Huun (som Eva) og LillebjĂžrn Nilsen (som Arne). Filmen fikk dĂ„rlige anmeldelser, men ti tross for det ble det en av de mest sette filmene i Norge i 1969.

Musikken til filmen har aldri tidligere vÊrt utgitt i sin helhet. Men nÄ har Moving Music ved Johan Fredrik Lavik, utgitt det hele pÄ LP. Musikken er laget av Egil Monn Iversen, med vokalisten Inger Lise Andersen (Rypdal), og med blant andre Terje Rypdal, Svein Christiansen og Jan Garbarek i rekkene. Og det er ingen tvil om at Monn-Iversen har laget musikk som bÄde var aktuell og bra til filmen. Her fÄr vi en blanding av Lalo Schifrin og John Barry, med noen av Norges beste jazzmusikere involvert, og det hele er strÄlende remikset av Jan Erik Kongshaug.

Vi fÄr 10 lÄter, som skiller seg fra mye annen filmmusikk, i og med at vi fÄr hele lÄter, og ikke bare smÄ utdrag, og hele veien er det musikk man i alle Är fikk hÞre pÄ Club7, det vil si en blanding av jazz, soul og R&B som stÄr fjellstÞtt selv uten filmen i bakgrunnen.

I mange Ă„r var Egil Monn-Iversen nĂŠrmest ensbetydende med norsk filmmusikk, og man kunne, etter kun fĂ„ sekunder, hĂžre at det var han som sto bak. Men det gjelder ikke her. Her fĂ„r vi lĂ„ter som gjerne kunne vĂŠrt laget av musikerne i fellesskap i studio, og min favoritt blir nok den fine balladen «Zatek’s Tema 2» som er andresporet pĂ„ side B. Her fĂ„r vi strĂ„lende spill fra en ung Jan Garbarek, over basspillet til BjĂžrnar Andresen (?), i en lĂ„t som gjerne kunne vĂŠrt gjort i dag.

LÄta «Syretripp» er den mest «syra» lÄta pÄ plata, og kunne godt vÊrt hentet fra Garbareks «Afric Pepperbird», mens tittelsporet «Heaven and Hell» er Club7 i et nÞtteskall.

NĂ„ er svĂŠrt fĂ„ av musikerne som medvirker nevnt i coveret eller andre steder, som pĂ„ internett, men vi har vel en mistanke om at vi finner musikere som bassisten BjĂžrnar Andresen og organisten Arild Boman sammen med de fĂžr ne Christiansen og Garbarek. Jeg har en mistanke om at Carl Magnus «Kalle» Neumann ogsĂ„ er med, og da finner vi nok den harde kjerne fra Club7 der ogsĂ„ i tillegg. Jeg har vĂŠrt i kontakt med utgiver, som kan fortelle at han har spurt stort sett alle som var i miljĂžet om hvem som deltok pĂ„ opptaket, men heller ikke han har fĂ„tt tak i hvem som spiller hva, noe som kanskje sier noe om tiden denne platen ble innspilt pĂ„… Men vi Hauknes pĂ„ saken, sĂ„ fĂ„r vi se om det ikke kommer en rettelse i bandsammensetningen her, etter hvert.

PÄ flere av sporene fÄr vi strÄlende solier fra Garbarek og Rypdal, som det er nydelig Ä hÞre nÄ, sÄpass mange Är etter. Og uansett hvem som spiller pÄ platen, sÄ er det et strÄlende tidsdokument.

(Hele filmen kan du se under denne anmeldelsen, sĂ„ kan du dĂžmme selv om kvalitet pĂ„ film versus musikk…, og kanskje kan du komme opp med noen fler navn pĂ„ hvem som sitter i bandet…)

Jan Granlie

Egil Monn-Iversen (comp), Inger Lise Andersen (v), Jan Garbarek (ts), Terje Rypdal (g), Svein Christiansen (?) (dr) med flere.

Skriv et svar