Musikken på pianisten Eivind Austad Trio sitt fjerde album, Explore, tar utgangspunkt i en prosess som har foregått kontinuerlig gjennom flere år. Etter å ha skrevet musikk til flere album ønsket de denne gangen å innta et mer eksperimentelt fokus, både med tanke på komponeringen, men også i forhold til selve musikkutøvelsen. Flere av komposisjonene er skapt «gjennom bruk av komposisjonsteknikker der musikkens naturlige gravitasjon mot et tonalt senter og en fast rytmisk puls utfordres. Samtidig er selve musikkutøvelsen i stor grad preget av en utforskende tilnærming der resultatet av utforskingen omkring komposisjonene ikke nødvendigvis er klarlagt på forhånd», som man kan lese i presseskrivet.
Trioen består, som på de tidligere trio-utgivelsene, av Austad på piano, Magne Thormodsæter på bass og Håkon Mjåset Johansen på trommer. Alle komposisjonene er gjort av Austad, men de andre musikerne som «co-komponister», med inntak av åpningssporet, «Moonage Daydream» som er komponert av David Bowie, og innspillingen er gjort den 17. og 18. november 2022 i GSS Studio i Bergen.
Åpningslåten av Bowie, er et godt bevis på at den britiske vokalistens låter, mer enn gjerne, kan gjøres i den skandinaviske jazzpianotradisjonen. Og her synes jeg vi får en versjon av Bowie som like gjerne kunne vært gjort av Esbjörn Svensson trio (e.s.t.), selv om pianospillet til Austad har mye personlig i seg, Thormodsæters bass er mer «drivende» og trommespillet til Mjåset Johansen er adskillig mer spennende enn mye av det vi fikk fra e.s.t. på slutten.
Og etter at den sedvanlige rockelåten, som ofte skal være med på skandinaviske pianotrioers plater, er unnagjort, får vi åtte låter i den skandinaviske tradisjonen, som gjennomgående låter fint – men kanskje ikke altfor originalt. Austad skriver fine komposisjoner, hvor de fleste låtene har fått et fint «drag» av personlighet fra trioen som fungerer fint. Thormodsæter er en utmerket bassist, som med sin dype og fine basslyd stikker seg fram som en «bånnsolid» medmusikant, og Mjåset Johansens trommespill er, som alltid, kreativt, lyttende og solid på plass.
I en slik sammenheng, synes jeg det gjør seg godt med at solistoppgavene fordeles til en viss grad på de enkelte musikerne. Og på denne utgivelsen synes jeg kanskje, at Austad kunne ha gitt både Thormodsæter og Mjåset Johansen litt mer plass. Joda, de slipper til innimellom, men jeg skulle ønske at vi hadde fått enda mer fra de to. For begge er utmerkede solister som har mye kreativt å komme med, nesten uansett hvilke sammenhenger man hører dem. Men dette blir bagateller i den store sammenhengen. Det beviser egentlig bare at det er en utmerket plate de tre har kommet opp med, når man må gå så til de grader inn i detaljene for å finne noe å «sette fingeren på». Og når Mjåset Johansen lener seg tilbake og setter an «swing-stikkene» blir dette aldeles nydelig triomusikk, som beveger seg et godt stykke mot salige Bill Evans.
I forhold til deres tidligere utgivelser, synes jeg de her har gått litt videre i musikken sin. Komposisjonene er enda mer spennende, samspillet er tettere, og å lytte på Austads komposisjoner gir ro i sjelen, og gir et bitte-lite håp om en bedre verden.
Jan Granlie
Eivind Austad (piano), Magne Thormodsæter (double bass), Håkon Mjåset Johansen (drums)
