Vokalisten Eldbjørg Raknes kommer fra det lille stedet Midsund, utenfor Molde, men har i mange år vært bosatt i Trondheimsområdet, hvor også studerte ved den såkalte «jazzlinja» ved NTNU. Dette er hennes 14 album i eget navn, og plusser vi på tre innspillinger med Kvitretten, en med Bodega Band, en med Søyr og ni hvor hun er med som gjest med forskjellige band, så oppdager vi at det er en produktiv artist vi møter. I tillegg var hun i flere år ansvarlig for å pusse opp og drive sitt eget kulturhus langt inne i skogen i Trøndelag, som ikke fikk den støtten som var nødvendig til at det kunne drives forsvarlig, så den drømmen ble dessverre knust.
I de senere årene har hun hatt en rekke svært vellykkede konserter for helt små barn, og hennes plate «Det bor en gammel baker» med tekster av Inger Hagrup (hvor Ståle Storløkken er med og bl.a. synger tittelsporet, til stor glede for oss som har fulgt han i alle hans heftige prosjekter) var en perle av en innspilling, til glede for store og små.
Hennes nyeste plate er innspilt på fødestedet Midsund, nærmere bestemt på Midsund Marina og i Ocean Sound Recordings på Giske litt lenger sør langs kysten.
Med seg på dette prosjektet har hun vokalisten Kirsti Huke, som også spiller perkusjon, live sampling og elektronikk, og gitarist Nila Olav Johansen, som også synger, driver med live sampling og elektronikk. Raknes selv spiller Wurlitzer piano, perkusjon, live sampling og elektronikk, ved aiden av at hun er hovedvokalist.
Vi får åtte låter, som alle er komponert av Raknes, og musikken ligger i et moderne, litt søkende jazzlandskap, med Raknes litt mørke stemme og Johansens gitar som viktigste elementer.
Jeg har i flere år fulgt Raknes med relativt stor interesse. Flere av platene hennes har inneholdt låter og elementer som har vært strålende og spennende, som tittelsporet på «So Much Depends Upon A Red Wheel Barrow», som virkelig hadde hitpotensiale.
På «Again!» føler jeg at hun går den motsatte veien. Her er det ingenting som tyder på at hun vil nå hitlistene. Musikken er eksperimentell, men ikke slik at den ikke kan forstås. Johansen har en rekke fine innspill på gitaren, og «Dance» hvor vi får trestemt sang, skiller seg ut. Den går rett over i den heftige og nesten «Supersilentske» «Kaedåværlik? – I’ll listen out load». En låt med mye støy og elektronika, som går over i den lyriske og vakre «Did you hitchhike with an eagle?», som kanskje er platas fineste spor.
Og det er her jeg blir litt forvirret over innspillingen. Det blir litt for mange veier å gå for at jeg skal klare å «komme inn i musikken». Jeg føler at jeg på mange måter blir stengt ute, noe som ikke gjør lyttingen til en enkel affære, dessverre. Jeg har lyttet og lyttet til plata, men det hjelper dessverre ikke, jeg er og blir stående på utsiden av Raknes’ musikalske verden.
Men hun skal ha ros for at hun ikke henger seg på alle de andre vokalistene, som etter hvert begynner å ligne altfor mye på hverandre. Hun er original i sin kunst, og jeg skal fortsette å lytte på det hun kommer med, og en vakker dag skal du se at jeg forstår hvor hun vil.
Jan Granlie
………………………………………………………………………….
Earlier this year Norwegian vocal artist-singer-songwriter-free improviser-baby musical instructor Eldbjørg Raknes released a 4-song EP with her trio, Hitchhike. Now, Raknes & Co. – vocalist Kirsti Huke and guitarist Nils-Olav Johansen, all alternating with different sets of electronics, expanded Raknes’ original songs into a full album. Raknes & Co. use these songs as an open textures. The suggestive lyrics sketch road maps for nuances soundscapes that leave enough room for individual improvisations. Each song has its own distinct atmosphere, first charged by Raknes low, evocative voice, but then may flow in other directions.
The four new songs on Again! offer a vulnerable, romantic and somehow melancholic side of Raknes. The soft and gentle “Snowman – AGAIN!” hints about the transient nature of snow, as of all elements, but the snow is only a metaphor that enables Raknes to offer her own feelings about her deep yet transient connection with this nature. The naked voices Raknes and Huke offer the perspectives of partners that have lost their trust in each other on “How can we Possibly”, embraced only by the twisted, bluesy guitar of Johansen. “Dance” pleas for the comforting touch, even a glance, of a lover in a pure, innocent moment of letting go.
The songs that were already featured on Hitchhike suggest urgent and restless atmospheres. “Kaedeåværlik? – I’ll Listen out load” drowns in noisy, distorted swamps of electronic sounds and distant voices. Raknes and Huke chant the enigmatic lyrics of “I need new fingerprints” as a kind of powerful mantra that may release them from the surrounding electric storms. “Do you have something to tell me?” deepens this mysterious vein with the sampled, fast-forwarded voices of Raknes and Huke, but later colors this soundscape with a touching wish to be spelled, to be touched, reciting again the lyrics of “Did you hitchhike with an eagle?” The latter is the only song that corresponds with the new songs and these two songs convey dark and painful yearning to a lost lover, beautifully delivered by Raknes and Huke matching voices.
Again, Raknes and Co. succeeded to suggest a beautiful, tempting map of raging emotions.
Eyal Hareuveni
Eldbjørg Raknes (v, p, perc, live sampling, elec), Kirsti Huke (v, perc, live sampling, elec), Nils Olav Johansen (g, v, live sampling, elec)
