Det finske bandet Elifantree, har forandret seg mye fra starten og fram til nå. Dette er deres sjette innspilling, siden debuten med «Love & Trees», som kom i 2010. Ved siden av har alle tre musikerne en utstrakt solokarriere, som spenner fra trommeslageren Olavi Louhivuris spill med Tomasz Stanko og hans finske band Oddarang og soloprosjekt på årets Vossa Jazz, til vokalist Anni Elif Egecioglos Edith Södergran-prosjekt. Og i mellom der har vi saksofonisten Pauli Lyytinens mange prosjekter, både på egen hånd og sammen med andre finske musikere, som for eksempel Mikko Innanens store band.

Louhivuri er bandets seneste tilkomst, og hans trommespill har vært en medvirkende årsak til at bandet i dag låter temmelig annerledes enn de gjorde i starten. På de seneste innspillingene er trioen blitt mer eksperimentell, hvor det vokale har fått en sterkere og viktigere plass i lydbildet. I tillegg benytter Lyytinen adskillig mer elektronikk i spillet enn tidligere, noe som også er med på å gjøre lydbildet tettere og mer spennende.

Alle tekstene er gjort av Egecioglo, og det kan virke som hun er inspirert av prosjektet hun gjorde med Edith Södergrans tekster. For tekstene er ettertenksomme og gjennomtenkte, og overgår det meste av tekster man møter i dagens populærmusikk (særlig nå, rett etter at Eurovisjon-fjaset er overstått).

De tre musikerne har hele tiden en felles idé om hvilken vei musikken skal ta. Og selv om det er mye elektronikk og relativt frie elementer innblandet, så er musikken lyrisk og spennende hele veien.
«Anemone» er blitt en av de bedre platene fra denne strålende, finske trioen, og det er spennende å følge de tre musikerne sammen, og på deres reiser i forskjellige musikalske retninger utenfor dette konseptet.

I tillegg er produksjonen strålende. Tekstene kommer godt fram, og ingen av instrumentene tar plass for de andre. En nydelig plate fra elefantene fra de dype skoger!

Jan Granlie

Anni Elif Egecioglo (v, synth), Pauli Lyytinen (s, EWI, live eff, dr.mach), Olavi Louhivuori (dr, perc)