Pianisten Elliot Galvin kommer fra London, er født i 1991, og er utdannet ved Trinity Laban. I løpet av tiden etter det har han mottatt flere priser for sitt pianospill, og i år er han med på Serious Take Five-programmet.
I sin trio har han med bassisten Tom McCredie og trommeslageren Simon Roth. Vi får 10 låter, som alle er komponert av Galvin, med unntak av «Mack The Knife» (Kurt Weill) og «Rolling» som trioen har gjort sammen med teknikeren Marco Birkner.
Det starter med den fine «Punch And Judy», hvor man har tatt i bruk lydopptak, antakelig fra en eller annen kjent, britisk barne-tv-serie, eller noe lignende.
I «Hurdy-Gurdy» får vi en rekke låter hvor Galvin viser seg fram som en dyktig rytmiker. Flere av låtene inneholder relativt komplisert rytmikk, som de tre mestrer perfekt. Her trekker han også fram trekkspillet, og vi får nesten en litt Farmers Market-følelse.
Så er man over i den fine balladen «Tipu’s Tiger», hvor Galvin tar det helt ned. Her er han innom kalimba og trommeslageren bidrar på klokkespill, i en fin, liten sekvens, og vi får en original og fin låt.
Og slik fortsetter det. Det er stor variasjon i spillet, og først og fremst er det teknikken til Galvin som fascinerer.
I tillegg fungerer bassisten og trommeslageren perfekt sammen med Galvins, til tider, frapperende spill.
Men i for eksempel «Mack The Knife», tas det hele ned, og vi får en ytterst original og fin versjon, hvor temaet spilles langt der bak på klokkespill, og som utvikler seg til en svært dramatisk låt.
Vi får flere opptak som er tatt opp utenfor studioet, og mye morsomt trekkspill i Farmers-klassen, sammen med strålende pianospill.
Noe ganger kan kanskje det tekniske ta litt overhånd, og vi får problemer med å takle alle rytmeskiftene, men det er ingen tvil om at vi her har å gjøre med en teknisk svært begavet musiker.
Og når de avslutter med den fine «Cosy», så er i alle fall denne anmelderen fornøyd.
Jan Granlie
Elliot Galvin (p, kalimba, mel, acc, casette, stylephone), Tom McCredie (b), Simon Roth (dr, perc, klokkespill)
