Den amerikanske saksofonisten (og gitaristen) Elliott Sharp ble født i Cleveland i Ohio, den 1. mars 1951, og er en eksperimentell musiker og komponist, som de fleste sikkert kjenner mest som gitarist.
Men han har også en karriere som saksofonist, og på denne innspillingen hører vi han på sopran- og tenorsaksofon, klarinett og bassklarinett.
Han har en haug med plater ute (også flere på Clean Feed-selskapet), og i samlingen finner vi både soloplater, innspillinger hvor Sharp opptrer som bandleder, plater med bandet Carbon, med Orchestra Carbon, med strykekvartetter, med bandet Terraplane, i en rekke duetter og masse annet, hvor han opptrer både som musiker og produsent.
Han fikk ideen til denne sammensetningen da han ble invitert til å spille på Blue Note i New York i trio med pianisten Kris Davis og trommeslageren Barry Altschul. Han forteller at han har vært en stor fan av Altschul siden Altschul spilte med Anthony Braxton på tidlig 70-tall (Braxton, Dave Holland, Sam Rivers og Chick Corea), og etter noen samtaler var Altschul klar til å innlemmes i Sharps band, Aggregat, hvor musikken til Braxton står høyt.
Vi møter også en annen Braxton-medspiller i Aggregat, nemlig trompeteren Taylor Ho Bynum, som har spilt mye med Braxton de senere årene. I tillegg får vi høre trombonisten Terry L. Greene II og bassisten Brad Jones i sju låter komponert av Elliott Sharp.
Og det meste ligger tett opp til det vi har fått høre fra noen av Anthony Braxtons mindre band de senere årene.
Det hele er moderne og akustisk, og jeg har en mistanke om at mesteparten av musikken som fremføres er fritt improvisert, og at Sharp kun har hatt ideene og skissene til låtene, da de gikk i Trout Recording i Brooklyn, den 3. februar i år.
Alle musikerne er vel integrerte i denne måten å fremføre jazz på, og de tre blåserne kommuniserer flott seg i mellom, mens Brad Jones’ bass og Barry Altschuls trommer holder det hele sammen på en fremragende måte.
De sju låtene viser en stor spennvidde musikalsk, men hele tiden er dette originalt og flott, og Sharp er ikke den som skal vise seg fram foran noen av de andre.
Vi får fine bidrag fra Ho Bynum og Greene II, sammen med Sharps saksofoner og klarinetter, som lager et spesielt og tett lydbilde over kompet, hvor jeg synes Altschul utmerker seg med fint spill. Nå har jeg hørt han i en del sammenhenger de senere årene, og sjelden har jeg hørt han like frisk som her.
Dette er en strålende plate som befinner seg godt innenfor Braxton-familien. Vi får flere fine låter, med strålende solier og ensemblespill, og det er ingen tvil om at Pedro Costa i Clean Feed nok en gang har vært ute og skutt en gullfugl.
Jan Granlie
Elliott Sharp (ss, ts, cl, bcl), Barry Altschul (dr, perc), Taylr Ho Bynum (tp), Terry L. Greene II (tb), Brad Jones (b)
