Den danske trommeslageren Emil de Waal, er en morsom og kreativ person. Han dukket opp på den danske jazzscenen på slutten av 80-tallet, som trommeslager i funk/jazz-bandet Bagdad Dagblad, som han har gjort fem plater med. Deretter fulgte, blant mye annet, bandet Band Mrazem, før han begynte å utgi plater i eget navn i 2004. I år fikk han, sammen med bandet Kalaha, en pris under årets Danish Music Awards Jazz, og han er stadig å observere i en rekke forskjellige konstellasjoner rundt på scenene i Danmark.
Prosjektet Old News, har gjort en plate tidligere, platen «Old News» som kom på slutten av 2015 eller begynnelsen av 2016.
«Gamle nyheder» er 14 danske sanger, som de Waal og hans venner tolker på sin helt egen måte. Ikke fritt og freidig, men med en stor grad av respekt for originalene.
Men det er klart at musikerne, som er fra flere generasjoner, tolker sine roller på forskjellige måter, noe som gjør denne platen til en, ikke minst, morsom utgivelse. Og selv om jeg ikke er så velbefaren i de tradisjonelle, danske folkefavorittene, så forstår jeg at her snakker vi kulturhistorie på høyt plan, og musikere som med respekt tolker stoffet.
Det starter med Ley og Bredsdorffs «Søhestesangen», og avsluttes med Kenneth Knudsens «Tarzans waltz». Og i mellom disse får vi en aldeles herlig blanding av dansk populærmusikk fra noen år tilbake, og fra en tid hvor flere av musikerne i dette prosjektet ikke engang var påtenkt.
Men noen av musikerne er som veteraner å regne. Ikke minst klarinettisten Elith «Nulle» Nykjær, som har vært med i den danske jazzen siden «tidenes morgen». Og fremdeles spiller han like friskt, rått og fint.
Vi får låter som «Valdemars vuggesang» av Gyldmark og Müller, med fin vokal av en annen veteran, Randi Laubek, den veeeeeeldig danske «Sidder på et vertshus» av John Mogensen med nydelig spill av «Nulle» og trombonist Mads Hyhne, og «Der er noget galt i Danmark», også av Mogensen, hvor pianospillet til Anderskov er ubetalelig, og «Der er noget galt i verden» av Ane Østergaard, og en perlerad av typiske, danske melodier, gjort i et relativt moderne lydlandskap av musikerne i fellesskap, med Emil de Waal som styrmann. Og sistesporet, «Tarzans waltz», må være noe av det nydeligste som er laget av musikk i Danmark de siste 50 årene, hvor Jacob Anderskovs pianospill er mesterlig.
Jan Granlie
Emil de Waal (dr, perc), Band Ane (elec, v), Randi Laubek (v), Gustav Ljunggren (bjo, contra acl), Jacob Anderskov (p, keys), Mads Hyhne (tb), Peter Rosendal (flugabone, melodica), Elith «Nulle» Nykjær (cl)
