Den italienske jazzpianisten Enrico Pieranunzi har vært i Danmark tidliger, noe som blant annet førte med seg to plater med bassisten Mads Vinding og trommeslageren Alex Riel. Den seneste, «Testerdays – Mads Vinding Trio Live In Copenhagen 1997», kom ut på Stunt Records i fjor, og var en av fjorårets beste utgivelser i Danmark.
I fjor gjestet han også det lille, intime vertshuset Gustav’s Bistro under Copenhagen Jazz Festival. Her gjorde han to jobber sammen med den danske bassisten Thomas Fonnesbæk, og datoene var 14. og 15. juli. 10 av låtene de fremførte duo disse to kveldene er nå ute på plkaten «Blue Waltz», og om møtene i 1997 med Mads Vinding og Alex Reiel var mestermøter, så kan man godt si at disse to kveldene i Gustaf’s Bistro på Østerbro, også var det.
Pieranunzi blir regnet som en nestor i den italienske jazzen. Han har spilt med størrelser som Chet Baker, Lee Konitz, Charlie Haden, Paul Motian og Chris Potter, for å nevne noen få, og på platefronten finner vi han på utgivelser med Mark Johnson, Joey Baron, Kenny Wheeler og Jim Hall. Fonnesbæk er utvilsomt det nye stjerneskuddet på den lange rekken av banske stjernebassister. Mange sammenligner han med Niels-Henning Ørsted Pedersen, både i teknikk og musikkforståelse, og rundt om på klubbene i København er han stadig å høre med sitt frapperende spill. I den senere tiden har han også vært med i norske Helge Lien Trio, noe som gjør at man også får ører og øyne opp for denne dyktige bassisten også i «furet værbitt».
På «Blue Waltz» åpner de med en løs og fin versjon av Cole Porters «Everything I Love», før de kaster seg over Pieranunzis «Blue Waltz», Come Rose dai muri» og «Molto ancora (per Luca Flores)», før vi får nydelige versjoner av Jerome Kerns «All The Things You Are», Fonnesbæks «First Impression Last», Pieranunzis «Miradas», «Si peu de temps» og «Tales From the Unexpected», før de runder av med Pieranunzis «Wimp».
Og hele veien virker all musikken enkel, lett og sommerlig, og selv om jeg ikke husker vær og føreforhold i København disse dagene i fjor, så fornemmer jeg at det har vært varmt og dejlig i «kongens by».
I alle fall er musikken de fremførte disse kveldene slik. De to følger hverandre som klegger, og utfyller hverandres spill på en utmerket måte. Og det er to eminente musikere med full kontroll over det historiske vi møter. Pieranunzi som den som i stor grad fører an, og Fonnesbæk med utsøkt, oversiktlig og strålende spill. Og når man har med lydteknikeren Bjarne Hansen, så er i alle fall den delen av produksjonen i trygge hender.
«Blue Waltz» er blitt en deilig plate men kan nyte når det måtte være, men er solen i ferd med å gå ned, og man sitter utendørs med et godt glass, så kan jeg nesten ikke tenke meg et bedre tonefølge enn denne duoen.
Jan Granlie
Enrico Pieranunzi (p), Thomas Fonnesbæk (b)
