Om Manfred Eicher og ECM har vært viktig for å promotere norsk jazz internasjonalt, har ikke plateselskapet vært mindre viktig å gjøre italienske jazzmusikere kjent. I første linje blant disse står trompeteren Enrico Rava.

På plata «Wild Dance» har han med seg Francesco Diodati på gitar, Gabriele Evangelista på bass, Gianluca Petrella på trombone og Enrico Morello på trommer. Det følger av dette at det er et tverrsnitt av italienske jazz-generasjoner. Kvartetten kom til studioet Arte Suono i Udine med trombonisten Gianluca Petrella på tampen av en lengre turne.

En rekke med Rava-originaler ble innspilt disse dagene. De er åpenbart basert på en rekke standard-låter, vi kjenner igjen både «Don’t Explain» og Ornette Colemans «Lonely Woman» som basis for noen av dem.

Plata er preget av en åpenhet og lekenhet. Det er strålende gjennomført, med musikere som behersker sitt verktøy til fulle og som evner å levere. Det er ingen tvil om at dette er moderne ECM-jazz av høyeste klasse.

Men, og det er et stort men her, det blir noe uforløst over det hele. Hadde plata «Wild Dance» vært gitt ut på 1970-tallet, hadde det vært en gedigen suksess. Og en av mine aller fremste favoritter. Men i 2015 bryter den ingen grenser og barrierer overhodet.

Petrella er en utmerket trombonist, men i lengden blir det ikke nok utvikling i spillet. Det fremste bidraget kommer fra gitaristen Francesco Diodati. Selv om det er åpenbart at Enrico Rava er ikke overraskende en strålende, til tider glitrende, trompetist. Arrangementenes hans er gode og sitter godt. Men i lengden holder ikke de musikalske bidragene mål som nyskapende.

Bandet viser et betydelig potensiale fra de yngre italienske generasjoner, men det blir uforløst.

Tekst: Johan Hauknes

Enrico Rava (tp), Gianluca Petrella (tb), Francesco Diodati (g), Gabriele Evangelista (b), Enrico Morello (dr)