«Everything I Love» er debutalbumet til duoen Enrique Oliver og Jaume Llombart. Oliver ble født i Malaga i 1985, og begynte å spille saksofon da han var åtte år. Han begynte tidlig å interessere seg for jazz, og brukte noen år på å fordype seg i improvisasjonens verden, tok timer hos andre musikere, deltok på seminarer og studerte de store saksofonmesterne, som Sonny Rollins, John Coltrane og Coleman Hawkins. Etter å ha fullført utdannelsen på konservatoriet flyttet han til Barcelona, hvor han raskt ble en viktig del av det lokale jazzliv. Han har medvirket på mer enn 30 plateinnspillinger, og han har gjort flere plater i eget navn. Gitaristen Jaume Llombart ble født i 1981, og er også spanjol. Han har gjort flere innspillinger, blant annet et soloprosjekt rundt musikken til Thelonious Monk, som han har vært fascinert av i mange år.
Nå har de, sammen med trompeteren Felix Rossy, som de begge har samarbeidet med tidligere, og som her er med på et par låter, gjort en plate med kjærlighetslåter fra den amerikanske jazzhistorien, og de starter med Shelley og Silvers «There Shall Be No Night» i en relativt streit versjon som ikke byr på altfor mange overraskelser. Og derfra til de avslutter med Billy Strayhorns «Lotus Blossom» som bonusspor på CDen, har de vært innom «For Heaven’s Sake», «Tangerine», «Daydream / After All», «Everything I Love», «But Beautiful», «If Ever I Would Leave You», «Georgia On My Mind», «I Surrender, Dear», «Raincheck», «Lush Life» og «Love Me Tender». Og hele veien er dette helt ok musikk å lytte til over en god middag med en formidabel rødvin til sammen med en du gjerne vil imponere og ha en dannet middag med.
Det er to (tre) utmerkede musikere vi møter, de er teknisk gode og har god lyd i både tenorsaksofonen og gitaren. Spesielt synes jeg Oliover har en tilbakelent og fin tone i hornet som ligger nærmere musikere som for eksempel Stan Getz enn John Coltrane, og Llombarts gitarspill går rett i den fine arven etter for eksempel Jim Hall. Og i de to låtene hvor Rossy medvirker, «If Ever I Would Leave You» og «Love Me Tender», får vi en fin kommunikasjon mellom trenorsaksofon og trompet som gjør platen variert. Kanskje skulle Rossy vært involvert i flere av låtene, men kanskje er det hans litt skarpe tone i hornet som gjør at de kun ville ha han med på to spor, og i «If Ever I Would Leave You» spiller han nesten i overkant maskulint for dette ellers så sarte og fine samarbeidet, og i «Love Me Tender» tror jeg kanskje hadde passet bedre med kun tenorsaksofon og gitar.
Dette er blitt en helt ok «koseplate», som nærmest roper på hyggelig selskap, levende lys og dype samtaler. Men den kan også nytes en helt vanlig hverdag alene i isolasjonens tid, uten at savnet av noen andre medvirkende blir altfor «strengt».
Jan Granlie
Enrique Oliver (ts), Jaume Llombart (g), Felix Rossy (tp)
