I gresk kabbala (קַבָּלָה), er en fortolkning eller utlegning til Tora, den hebraiske Bibelen, og en av de viktige tradisjonene innen vestlig esoterikk og jødisk mystikk. Her representerer 3 – helheten og 7 er synonymt med visdom og kunnskap. Legger du de to sammen får du 10 og du beveger deg inn i sfæren av perfeksjon og universell harmoni. Det italienske bandet Enten Eller, feirer 37 år (3, 7; 3+7), derfor er kabbalen en viktig ingrediens på deres nye utgivelse Lisistrata.
Opptakene er fra en konsert, gjort på Cortile Museo Garda i Ivrea i anledning den 44. utgaven av Open Papyrus Jazz Festival, hvor man feiret anti-ortodoksien med hjelp av internasjonal jazz og hvor man hadde som hovedfokus denne spesielle delen av den italienske kulturarven.
Prosjektet er spesielt, fordi bandet har invitert med seg to musikere som er med på å utvide bandets lydbilde på en fremragende måte. I første rekke den tsjekkiske vokalisten, fiolinisten og utøveren som griper inn i musikken med hennes uendelige lidenskap for musikk, stemmer, oppdagelser, mennesker og liv, og som gjør denne utgivelsen unik. Fiolinen hennes, som hun betrakter som et speil som reflekterer drømmene og fantasien hennes. I tillegg har de med den italienske bassisten Danilo Gallo, som bidrar med utsøkt bass-spill sammen med bandet, som består av trompeteren og flygelhornisten Alberto Mandarini, gitaristen med mere Maurizio Brunod, bassisten Giovanni Maier og trommeslageren Massimo Barbiero.
Enten Eller, betyr ikke helt det samme som det gjør på norsk, men mer at det er noe man skal skrive ned eller gå inn i, noe som på en god måte beskriver hva dette bandet har holdt på med i alle disse årene. Og fra de starter med Barbieros «Aquarius» og til de avslutter med Walter Leonardis «Sud (illisione rabbia)» er dette fascinerende musikk hvor de to gjestene trekker tett inn i musikken og bidrar til et lydbilde som er moderne, men som samtidig har noe «middelaldersk» over seg. Bitovás vokal spiller en viktig rolle, og hennes moderne tonespråk og måte å synge på, sammen med Gallos klare, mørke og nydelige bass-spill, passer perfekt inn i bandets musikk. Av disse er det trompeter Mandarini, som er en av veteranene innenfor den italienske jazzen, den som blir mest brukt som solist, hvor vi kan fornemme påvirkninger både fra landsmannen Enrico Rava og polske Thomasz Stanko, pluss en rekke andre, moderne trompetere. I tillegg spiller gitaren til Brunod en viktig rolle i det meste av det bandet foretar seg.
Musikken kan, het klart, plasseres inn blant det beste fra Italia. Det er på mange måter ingen tvil om hvor på kloden musikken kommer fra, og etter å ha fulgt bandet mer eller mindre tett i mange år, vil jeg hevde at dette prosjektet er noe av det beste og mest interessante jeg har hørt fra dem, både med og uten Bitová.
Innimellom går tankene til noe bassisten Charles Mingus kunne ha gjort hadde han vært blant oss i dag, og jeg er overbevist om at han ville ha elsket dette prosjektet på grunn av de utmerkede komposisjonene, som svinger på en fin måte, ensemblespillet, som er av ypperste klasse og solistprestasjonene, ikke minst fra Mandarini, Bitová og Gallo.
Dette er musikk med en grunnidé fra Toraen. Men det er ikke mye religiøsitet i den utmerkede jazzen og improvisasjonen som fremføres. Bitovás ordløse vokal er fantastisk. Hun er en ytterst leken vokalist som legger seg fint inn blant bandet, og med Gallos og Maiers får man en tung og spennende grunnstamme i bandet som fungerer perfekt.
En utmerket utgivelse hvor vi møter en gjeng italienske veteraner, sammen med fantastiske Iva Bitová, som er en kameleon i den moderne jazzen og folkemusikken, som aldri leverer noe uinteressant. En utmerket utgivelse.
Jan Granlie
Alberto Mandarini (trumpet, flugelhorn), Maurizio Brunod (electric guitar, live sampling, effects), Giovanni Maier (double bass), Massimo Barbiero (drums), Iva Bitová (vocals, violin), Danilo Gallo (double bass)
