Hva får du om du krysser en italiensk punkgitarist med en indisk slidegitarist? Jo, Invisible Strings, et konsept vi ikke kan huske å ha hørt maken til tidligere.
Vi får ni låter hvor barytongitar, elgitar og elektronikk møter indisk lapsteel på en ytterst sjarmerende og rocka måte.
Det starter med den fine «The Last Emperor Walked Alone» en mektig låt, hvor det indiske kombineres nærmest perfekt med vestlig gitartradisjon. Andresporet «Will You Stay» minner om noe man kunne fått fra Terje Rypdal, i hans mest lyriske stunder. Og mulig har Sontakke lært noe av sin tidligere medsammensvorne, Eivind Aarset, i hvordan møte den vestlige musikken? Hvem vet? Hør for eksempel på fjerdesporet «The Invisible Ferry», som er en slags countrymelodi, som humper og går ufortrødent og fint framover. Og noe som Rypdal, eller Aarset gjerne kunne gjort med sine prosjekter.
Og slik fortsetter det, og de to gir oss en adskillig mer behagelig, musikalsk opplevelse enn jeg hadde trodd da jeg satte på platen første gangen. Du vet, Rare Noise gir ikke ved dørene!
Dette er en slags gitarjazz med røtter i køntriland kombinert med indiske tradisjoner, med elektroniske trommer, som fascinerer. Den indiske lapsteelgitaristen har de indiske tradisjonene inne, og mer enn en gang føler vi at de er på vei over i en eller annen raga. Men før de når så langt, tar de seg inn, og vi får mer vestlig orientert musikk.
Vi møter to svært dyktige musikere, som både har den nyere rocken, den moderne jazzen og den indiske tradisjonsmusikken inne. Og noe mer enn det, skal i alle fall ikke jeg forvente. Hyggelig, og overrakende fra Rare Noise-selskapet.
Jan Granlie
Eraldo Bernocchi (barg, el-g, elec), Prakash Sontakke (lapsteelg)
