På coveret på denne platen til den canadiske gitaristen Eric St-Laurent, ser vi et lite barn i en huske i et fugleperspektiv, flere hundre meter over bakken, noe som, hvis illustrasjonen skal ha noe med musikken å gjøre, bør gi oss spennende og utfordrende og litt farlig musikk.
Eric St-Laurent er født i Montreal og han studerte improvisasjon i New York, før han flyttet til Berlin hvor han turnerte med flere tyske og skandinaviske musikere. Etter at han returnerte til Canada, har han vært i platestudio med folk som Till Bronner, Dave Liebman, Dave Douglas, Rebekka Bakken, Slide Hampton, David Binney, Jojo Mayer med flere.
På hans seneste plate, «Planet», hører vi han sammen med perkusjonisten Michel DeQuevedo, bassisten Jordan O’Connor og pianisten Attila Fias, i ni komposisjoner, hvor de fleste er skrevet av St-Laurent.
Det er ingen tvil om at St-Laurent er en glimrende gitarist. Hans komposisjoner er åpne og fine, slik at man hører alt alle musikerne gjør. Musikken ligger i et slags amerikansk latinolandskap, som så mange gitarister fra andre siden av havet befinner seg. Og selv Charlie Parkers «Donna Lee» får et klart latinopreg over seg.
Dette kan være spennende i små porsjoner, men her blir det litt for ensidig og «enkelt». «Enkelt» på den måten at man nesten kan si på forhånd hva de vil spille, uten at det skal æren bort fra musikerne som har laget et album som swinger, og hvor de enkelte musikerne får god plass til å vise fram sine store ferdigheter på sine instrumenter.
Selvsagt er det St-Laurent som fører an i de enkelte komposisjonene. Han er en glimrende tekniker, og alt virker veldig lett og ledig. Men det er noe med spenningen i det musikalske jeg savner. Jeg er sikker på at de fleste låtene på platen vil kunne bli spilt, nesten til det kjedsommelige, på alle «smooth-jazz- kanalene på radio i Canada og USA, og det fortjener den. For alt her er perfekt gjort. Det er kanskje bare noe med mitt hode, som lytter, som savner noe mer å bli utfordret på.
Jan Granlie
Eric St-Laurent (g), Jordan O’Connor (b), Michel DeQuevedo (perc), Attila Fias (p)
