Trompeteren Eric Vloeimans er en av Nederlands mest brukte trompetere innenfor den «nyere» jazzen, og spesielt innenfor prosjekter innenfor den frie improvisasjonen. Will Holshouser fikk et gammelt trekkspill da han var ung og lett påvirkelig, og ble snart forhekset av sjarmen. Siden den gang har han blitt en av de travleste, mest allsidige trekkspillerne i USA og en komponist av unik, fargerik musikk. Han leder flere av egne grupper og opptrer over hele kloden med ledende jazz-, world-, pop- og klassiske artister. I tillegg til å lede egne grupper og skrive musikk, har han spilt med en lang rekke artister, inkludert jazzfiolinisten Regina Carter, moderne klezmer-klarinettisten David Krakauer, Suzanne Vega, Antony and the Johnsons, Han Bennink & Michael Moore, Guy Klucevsek, Uri Caine, Martha Wainwright, Loudon Wainwright III, og mange andre.
Og nå møter vi de to som duo, og vi får 12 komposisjoner innspilt live på en turné i Nederland våren 2021. De gjør i hovedsak egne komposisjoner, men også komposisjonen «Rainbow Connection», av Henry Archer & Paul Williams. Og de starter med Vloeimans neddempede og fine «The Grabtians», og før de avrunder med Vloeimans «Children’s Song», gir de oss fine eksempler på at jazz mer enn gjerne kan gjøres kun med trompet og trekkspill, bare det gjøres av dyktige musikere som er gode lyttere.
For fra start er dette en litt mollstemt kammermusikk, hvor mye dreier seg om ballader. Og hele veien låter det nesten usigelig vakkert. Vi er vant til å høre Vloeimans i mer energiske sammensetninger, men han fungerer også strålende i de mer neddempede uttrykkene, som innimellom nesten blir klassiske. Og Holshouser viser seg som en ytterst dyktig trekkspiller (eller accordionist er vel kanskje rettere å bruke i denne sammenhengen). Han følger Vloeimans helt til døren og er et komp i seg selv. Lytt bare til det (nesten) sirkusaktige fjerdesporet, «Intermission 12», som er en morsom og glad låt hvor de to beveger seg litt vekk fra det melankolske, selv om man også her kan merke det litt mollstemte i lydbildet.
«Rainbow Connection» er en vakker komposisjon som de to fremfører på nydelig måte, mens platas lengste spor, «Redbud Winter» av Holshouser, er en fin accordionlåt, hvor komponisten styrer «skuta», og Vloeimans bidrar med gode ideer og innspill. Min favoritt på plata, selv om alle låtene er strålende, må bli den neddempede og deilige «To Louis», som i utgangspunktet er en relativt enkel låt, som de to gjør til en nydelig ballade, som kunne blitt en stor hit med å putte på en dyktig vokalist. Og avslutningen «Children Song» av Vloeimans, er den perfekte avslutningen, hvor de to spiller så lyrisk og fint i en ballade som nesten stopper opp innimellom, men som er bare så vakker.
Eric Vloeimans og Will Holshouser har med Two On The Road laget en aldeles nydelig innspilling, hvor vi får, i hovedsak, neddempede ballader som (nesten) alle har potensiale til å bli folkeeie. Dette er kammerjazz laget av to musikere som kommuniserer perfekt sammen, og som har laget en av de vakreste platene jeg har hørt til nå i år. I Norge, særlig i den litt eldre generasjonen, kalles en god jazzlåt for en vise. Og her får vi 12 komposisjoner hvor alle går under hedersbevisningen «vise». For dette er nydelig fra start til mål!
Jan Granlie
Eric Vloeimans (tp), Will Holshouser (acc)
