Erik Friedlander er en amerikansk cellist og komponist med base i New York City. Han er en veteran på den eksperimentelle musikkscenen i byen, og har jobbet i i en rekke forskjellige sammenhenger, men er kanskje mest kjent for sitt hyppige samarbeid med saksofonisten John Zorn. Han vokste opp i et hjem fylt med kunst og musikk. Faren er fotografen Lee Friedlander, kjent for de mange coverbildene han tok for Atlantic Records. Farens forkjærlighet for R&B og jazz var med på å forme unge Friedlanders musikksmak. Han ble uteksaminert fra Columbia University i 1982, og begynte å spille gitar da han var seks år og la til celloen som instrument to år senere. I tillegg til å ha arbeidet med John Zorn, blant annet i prosjektene Bar Kokhba og Masada String Trio, har han jobbet med blant annet med musikere som Laurie Anderson, Cyro Baptista, Uri Caine, Nels Cline, Sylvie Courvoisier, Dave Douglas, Mark Feldman, Benny Golson, Myra Melford, Mike Patton, Wadada Leo Smith, Courtney Love og Alanis Morissette, og han sto bak originalmusikken til den historiske dokumentaren «Kingdom of David: The Saga of the Israelites».
På platen «A Queens’ Firefly» møter vi han sammen med pianisten Uri Caine, bassisten Mark Helias og trommeslageren Ches Smith. Vi får åtte varierte og fine «strekk», innspilt i Studio G i Brooklyn den 8. og 9. september 2021.
Og de starter med tittelsporet, som er en helt ok, men ikke oppsiktsvekkende komposisjon. Men med Friedlanders cello i front, blir dette en original og fin start på platen. Og med dette laget av musikere skal det mye til for at det ender med katastrofe.
I løpet av de åtte komposisjonene får vi et slitt spesielt lydbilde, i og med at man har cello og bass temmelig langt framme i lydbildet, mens Caines piano og Smiths roller blir litt «satt i skyggen». Men det er fire strålende musikere vi møter. Og etter åpningssporet, utvider lydbildet seg litt i andre sporet, «Match Strikes», hvor både cello og bass fremføres pizzicato i starten, før Friedlander avleverer en strålende cellosolo som swinger upåklagelig.
Hele veien bidrar Friedlander, Helias og, ikke minst, Caine med fine solier, og det er sjelden vi har hørt Caine såpass «frisk» i innspillene som her.
Dette er en plate preget av det litt tunge lydbildet man får av cello og bass. Men hele tiden er det ingen tvil om at vi har med fagfolk å gjøre. Dette er fire musikere som forstår hverandre og vet hvordan god musikk skal fremføres. Innimellom føler jeg at det går litt «over stokk og stein», men det er kun innimellom. Der hvor Friedlander og Helias får samarbeide, som i starten av fjerdesporet «Glimmer», låter det fint, og når Caine og Smith kommer inn blir dette tilbakelent og fint. Det samme skjer i den fine «Little Daily Miracles», som nesten kan høres ut som en barnesang de drodler over. Og i avslutningen «The Fire Is You», får vi en «leken» og fin låt, hvor alle fire er helt framme på tåspissene i spillet.
På denne platen møter vi fire utmerkede musikere som, med et litt særpreget lydbilde, på grunn av cello og bass et godt stykke framme i lydbildet, lager til dels relativt sprelsk og lys musikk, som fascinerer. Og Uri Caines pianospill overgår det meste av hva jeg har hørt fra denne pianisten tidligere.
En spennende innspilling med et band jeg gjerne hører på en klubb eller festival i nærheten.
Jan Granlie
Erik Friedlander (c), Uri Caine (p), Mark Helias (b), Ches Smith (dr)
