Trommeslageren Erland Dahlen har i de siste årene markert seg som en av Norges ledende innenfor tromme- og perkusjonsspill, nesten uansett musikalsk sjanger. Fra 2005 til 2008 var han mer eller mindre fast trommeslager for Madrugada og bidro i albumene The Deep End, Live at Tralfamadore og Madrugada samt live-konserter. I tillegg har han bidratt på album med blant annet Kaada MECD (2004) og Music For Moviebikers (2006), Odd Nordstoga Heim te Mor (2006) og Pilegrim (2008), Hanne Hukkelberg Little Things (2004), Rykestrasse 68 (2006) og Blood From A Stone (2009), Marit Larsen Under the Surface (2006), Xploding Plastix Treated Timber Resists Resists Rot (2008) og Bjørn Eidsvåg Pust (2008). Og i 2012 ga han ut sitt første soloalbum Rolling Bomber. Og vi har hørt han på konsert og plater med blant andre Nils Petter Molvær (Switch, 2014, OKeh Records) og (Buoyancy, 2016, OKeh Records), Anneli Drecker (Rocks And Straws, 2015, Rune Grammofon) og Revelation For Personal Use (2017, Rune Grammofon) og Stian Westerhus og Pale Horses, Batagraf og Eivind Aarset.
Nå er hans andre soloplate ute, hvor vi møter han på en rekke forskjellige trommer, gonger, klinkekuler på metallplate, forskjellige bjeller, sag, xylofon, conga, metal shaker, kubjeller, electronics, trommemaskiner, drone boxes, hammondorgel, mellotron, moog synthesizer, modular synthesizer, dulcimer, gitarer, vokal og sticks.
Albumet er spilt inn i Rainbow Studio i Oslo med Bjarte Stensli, med tilleggsinnspilling og miks sammen med Jens Petter Nilsen og Hallvard W. Hagen fra bandet Xploding Plastix.Dahlen spiller mye skreddersydde instrumenter, og Lars Hurlen har bygget forskjellige stokketrommer til albumet, og Harald Hougaard har bygget en spesiallaget siterbass.Dahlen bruker også skreddersydde kromatiske blomsterklokker og forskjellige metallsaker som for eksempel enorme serveringsfat.
Dette soloprosjektet etter at han hadde spilt på hundrevis av plater med andre musikere gjennom årene, og ønsket å ha et prosjekt der han kunne spille inn og spille live alene.
For mange musikalske ideer som ikke passet til andre prosjekter hadde samlet seg over tid, så han bestemte seg for å bruke noen av dem i et soloprosjekt. Planen var å spille inn bare ett album i 2012 (Rolling Bomber), men med tiden har soloprosjektet blitt mer og mer betydningsfullt for den gode trommeslageren.
Vi får sju «strekk», hvor vi får servert sju kraftige bevis på at om en trommeslager lager en soloutgivelse, får vi mye mer enn ren trommemusikk ut av høgtalerne. Og det starter nesten sonisk i «Sun pt 1», som får meg til å tenke synthband på et stor stadion som vi ble proppet full av for en del år siden. Lange orgeltoner og et massivt lydteppe med trommer, før det hele roer ned og vi får et slags gitartema. Dahlen legger et fint trommetema i front, og herfra og ut er dette pur glede.
Hele veien viser Dahlen hvor kreativ han er i komponeringsprosessen. Han setter sammen instrumentene slik at det blir en helhet, selv om trommene spiller hovedrollen, og det er ikke hvilken som helst trommeslager som tar oss gjennom denne reisen. I tredjesporet, «Auto» får vi «spoken words» i starten fra Knut H. Slettetveit, og musikken får et svakt anstrøk av norsk folkemusikk under alle synthene, og i «Slow», blir vi utsatt for litt dyster synthmusikk med relativt tunge trommer, og nostalgien er i ferd med å «ta» meg. For her er det mye elementer fra tidlig Yes og Genesis, før vi får den litt svevende «Mud», som ved hjelp av tøft trommespill løfter seg kraftig etter hvert. I «Foggy» er det mer «rett på sak», hvor trommene er med på å definere låten helt fra start, med en lydvegg av synther liggende i bakgrunnen, før platen avsluttes med «Sun pt 2», og ringen sluttes. Denne kunne uten tvil vært brukt som soundtrack til en spenningsserie på fjernsynet. Dramaturgien er der, og spenningen er nesten til å ta og føle på.
Jeg føler at Dahlen her ar laget en plate med musikk som ville passet perfekt inn som soundtrack til en rekke fjernsyns- og kinofilmer. Han skaper landskap hvor det forefinnes mye syntesizere og trommer, som man (nesten) kan putte inn i enhver dramaserie eller film, så denne platen er som skapt for kreative film- og serieskapere. Enhver krimserie ville ha løftet seg betraktelig ved hjelp av Dahlens musikk. Og det fine med musikken er at den hele tiden er i utvikling. Dahlen lar gjerne låtene starte litt «drømmende», før han legger inn et heftig trommekomp, som gjør at låtene vokser og vider seg ut som blomster etter et regnskyll. Og resultatet blir spennende, drømmende, dramatisk og interessant hele veien fra start til mål. Men om han kan fremføre alt dette på konsert er jeg mer tvilende til. For her skjer det hele tiden så mye som selv ikke Dahlen har mange nok armer til å kunne styre.
Jan Granlie
Erland Dahlen (drums, log drums, gongs, marbles on metal plate, frame drum, steel drums, concert toms, cymbells, blossombells, hand bells, musikal saw, xylophone, conga, metal shaker, cowbells, electronics, drum machines, drone boxes, hammond organ, mellotron, moog synth, modular synth, dilcimer, guitars, vocals, sticks / mallets / bow on zithers)
