Erlend Apneseth sitt bestillingsverk «Nattsongar» ble urframført under Førdefestivalen 2016, og fikk stående ovasjoner både fra publikum og anmelderstanden. Nå er platen innspilt, så vi som ikke fikk kommet oss til Førde også får gleden av musikken.
Erlend Apneseth kommer fra Jølster, og er en ung musiker og komponist, som på rekordtid har etablert seg i toppsjiktet av hardingfelemusikere i Norge. Han har gitt ut to plater som begge har fått strålende kritikker: «Blikkspor» (Grappa, 2013) og «Det Andre Rommet» (Hubro, 2016) som fikk Folkelarm-prisen og ble nominert til Spellemannprisen i åpen klasse.
Apneseth har sett på arbeidet med dette verket, som et forskningsprosjekt, et forsøk på å forene ulike aspekt ved det vide begrepet «verdensmusikk», gjennom sitt eget musikalske univers. Og i denne forskningen har han fått med gitaristen Stein Urheim, trommeslageren Hans Hulbækmo, nyckelharpespilleren Erik Rydvall og bassisten Ole Morten Vågan.
Og for et resultat det er blitt! Det starter med «Klagesong», som viser at de starter rolig og fint med hardingfela i sentrum, før vi får den fine «Ørkensong», hvor «verdensmusikken» virkelig kommer fram. Her merker vi oss strålende spill av bassisten Ole Morten Vågen, fint trommekomp av Hulbækmo og i front, et strålende felespill fra kapellmesteren og forskningslederen.
Og slik fortsetter det med den fine balladen «Oasis», «Tom’s Tune», hvor de befinner seg ett eller annet sted i Irland, og det lukter fuktig, grønt gress ut av høgtalerne. «Ingenmannsland» kan fortone seg som en typisk norsk folkemelodi i litt moderne tapning, mens «Dei reisande» er en sår låt med hardingfele og nyckelharpe i front, over litt moderne jazz i kompet. «Herifrå» går også rolig for seg, med fantastisk hardingfelespill, som alle venner av fiolin bør lytte til. Denne gjør Apneseth solo, og viser at den norske folkemusikken kan være fantastisk å lytte til. Så starter avslutningen med «Django Viken», en dansevise som holder seg godt innenfor den norske tradisjonen, men hvor man kan ane også litt americane, før de avslutter forskningsprosjektet med «Nattsong», en vakker liten vals, som kunne vært en lillebror til avslutningsvalsen på The Bands konsertfilm «The Last Waltz». Men la oss håpe at dette ikke blir den siste valsen med denne gjengen musikere, og Apneseths strålende hardingfelespill.
Rene nattsanger er det kanskje ikke så mange av på «Nattsongar», men det spiller ingen rolle. Dette er rett og slett blitt en strålende «verdensmusikkplate», som både roper på stillhet og ro, og i andre øyeblikk ber den om fest.
Jan Granlie
Erlend Apneseth (hardingfele), Stein Urheim (g, bozoki, elec), Erik Rydvall (nyckelharpe), Ole Morten Vågan (b), Hans Hulbækmo (dr, perc, sag)
