Den norske pianisten Espen Berg, er en musiker som de senere årene har beveget seg mer og mer opp mot den internasjonale jazzhimmelen. Han kommer fra Hamar, hvor man i flere år hadde selve «forskolen» for jazzmusikere i Norge, Toneheim Folkehøgskole. Berg har utdannet seg ved den såkalte «Jazzlinja» ved NTNU i Trondheim, hvor han også har bosatt seg. Han har etter hvert opparbeidet seg en stor diskografi, med fem innspillinger i eget navn med trioen, plater med Bridges, Green Serene & Per Jørgensen, Listen og som bidragsyter på plater med blant andre Kåre Kolve, Hildegunn Øiseth, Andreas Aase, Trondheim Jazzorkester & Marius Neset og Daniel Herskedal.
I trioen samarbeider han med den bassisten Bárður Reinert Poulsen og den trommeslageren Simen Olderskog Albertsen. To musikere som er i ferd med å vokse seg like store innenfor musikken som Berg, og som passer perfekt inn i Bergs låter og ideer.
Noen vil kanskje dvele litt før de velger å sette på en plate med nok en norsk trio, og man forventer nesten at det skal låte som så mange andre trioen fra denne delen av verden, nemlig lyrisk, vakkert og med mye plass til rom og luft.
Men slik er ikke platen til Espen Berg Trio. Riktignok kan man fornemme noe av det typisk nordiske i noen av komposisjonene, som for eksempel den lyriske «Camillas Sang», men dette er faktisk et av unntakene på denne innspillingen. For det meste er dette musikk som swinger på en helt annen måte, og som med drivende gode melodier tar oss med på en tur ut på litt opprørt hav, hvor bølgene er krappe og det rytmiske spennende.
Trioen har en helt spesiell helhet i seg som fascinerer, og la gå at Berg har lyttet mye på både Esbjörn Svensson og Keith Jarrett mens han har tenkt ut melodiene, men jeg er overbevist om at det var de tidligere Jarrett-palene og de første e.s.t.-platene det ble lyttet mest til.
Espen Berg er en strålende pianist, som har det tekniske inne og hvor han med stålkontroll «leker» med de sorte og hvite tangentene. Han er en relativt beskjeden herre, som de fleste fra Hamar, men når han setter seg på pianokrakken, så er all beskjedenhet blåst vekk. Da behandler han pianoet som om det var hans beste venne, og han utfordrer instrumentet med stor overbevisning. Bassist Poulsen har en litt hard tone i instrumentet, som høres best når han leverer en av sinde mange, fine solier, mens Albertsen spiller lett og ledig som i balladene kan minne litt om Jon Christensen, mens han ellers er helt framme på tuppene og pisker de andre musikerne fram.
Og når de avslutter med den vakre «Furuberget», en hyllest til noe av det nærmeste man kan kalle et fjell i gangavstand fra Hamar sentrum, så er i alle fall denne anmelderen fornøyd og preget av en viss hjemlengsel, mens Poulsens strykebass tar oss med oppover lia.
En utmerket trio, som med «Free to Play» har laget en strålende pianotrio-plate, som burde gi trioen bøttevis av spillejobber framover, både hjemme i «furet værbitt» og overalt hvor man setter pris på god jazz.
Jan Granlie
Espen Berg (p), Bárður Reinert Poulsen (b), Simen Olderskog Albertsen (dr)
