By popular demand! After five studio albums and 15 years of playing together, Rune Grammofon releases the first live album of the Norwegian Espen Eriksen Trio – Eriksen on piano and the composer, double bass player Tormod Jenset and drummer Andreas Bye. Five of the seven tracks were recorded live in concert at Oslo’s Nasjonal Jazzscene in 2018 and 2020, one at a special one-off intimate concert at Propeller Music Division in Oslo in 2020 and one in Poznan, Poland, in 2021 on a tribute concert to the late Polish composer Krzysztof Komeda (his iconic «Rosemary’s Baby»). British sax player Andy Sheppard, who guested on the Trio’s «Perfectly Unhappy» (Rune Grammofon, 2018), joins the trio on the three opening pieces from the live concert at Nasjonal Jazzscene in 2018.
The extended, live performances of Eriksen’s originals capture best the less-is-more approach, and, obviously, add natural and dramatic qualities to these highly melodic and lyrical pieces. The trio with Sheppard open this album with the light swinging ballad «1974» (from «Perfectly Unhappy»), and immediately cement the almost telepathic dynamics of the trio, with and without Sheppard, and the engaging, natural flow of music, as well as its openly emotional aesthetics but with a reserve dramatic sensibility. The following ballad «Anthem» is from the debut album of the trio «You Had Me At Goodbye» (2012), and Sheppard blends in organically with the minimalist, slow-cooking articulation of the music. Sheppard joins the trio to another piece he has not been part of its original recording, the title piece «In The Mountains» (from «Never Ending January», 2015), and, again, feels totally at home with the patient and introspective exploration of this melody.
The trio focuses on its rolling, rhythmic drive and sensual interplay, spacious on «Subraban Folk Song» (again from «Perfectly Unhappy») and «Dancing Demons» (from «End of Summer», 2020). The title piece from «Perfectly Unhappy» is a beautiful and touching ballad, and now the trio opts for open and sparse interplay that emphasizes the strong melodic core of this piece. The cover of Komeda’s «Rosemary’s Baby» at the great composer’s hometown is another highlight. The Trio cleverly keeps the suspenseful, mysterious essence of the original melody but frames it in quiet, Nordic melancholia, leaving aside the horrific nuances of the child-like singing in the original melody.
Most likely, these masterful performances would trigger more popular demands for more albums by this Trio.
Eyal Hareuveni
……….
Når dette skrives, er det 2. påskedag. Det er fremdeles noen dager igjen til den plata som her skal omtales slippes for publikum. Jeg har sittet ute i den stekende vårsola hele dagen, helt til skyggene kom å la min uteplass i skyggen. Men uten at det ble særlig kjøligere av det. Det er en fantastisk 2. påskedag her oppe i fjellene på Voss, og i spilleren ligger en time og 44 sekunders norsk pianotriomusikk, som innimellom får assistanse av den britiske saksofonisten Andy Sheppard. Utenfor vinduet i mitt arbeidsrom svever tre paraglidere, to hvite og en rød, rolig i den oppadgående vinden, som kun forstyrres av et glidefly som nettopp har sluppet taket i følgeflyet. Det er Voss på sitt aller beste. En uke etter Vossa Jazz kan vi lene oss rolig tilbake å nyte påskestillheten, som i dag kun er blitt forstyrret av naboer som absolutt skulle vaske bilene sine i dag.
Og hva er bedre å lytte til enn en plate med tittelen «in the mountains» på en slik dag? Espen Eriksen på sedvanlig lyrisk piano, Lars Tormod Jenset på bass og Andreas Bye på trommer – og med aktiv assistanse av herr Sheppard på tre av låtene.
Innspillingene er gjort på diverse scener i perioden 2018 til 2021, og alle låtene er komponert av Eriksen, med unntak av Krzysztof Komedas «Rosemary’s Baby», som er avslutningssporet, og som er innspilt i Poznan i Polen i 2021. Dette er, på manghe måter, en slags «Best of…»-innspilling, siden de fleste låtene forefinnes på tidligere innspillinger med trioen (kvartetten). Men her får du alt i konsertversjon, noe som gir et litt annet bilde på intensiteten i musikken.
Tidligere har jeg vært litt skeptisk til lyden i Sheppards saksofon. Jeg har ikke syntes den har hatt noen særlig personlighet. Men på de låtene han medvirker her (åpningssporet «1974», som nesten kunne vært hentet rett fra Garbarek/Stenson-kvartetten eller Keith Jarretts «Belonging»-kvartett, «anthem», som får tankene til å gå til de samme og «in the mountains».
Etter åpningen får vi den fine «suburbian folk song», som i likhet med de fleste av de andre låtene er tatt opp på Victoria, Nasjonal jazzscene i Oslo. Og det er komplett umulig å høre at dette ikke er innspilt i et profesjonelt lydstudio, Opptakene derfra var råfiler som ikke en gang hadde vært innom mikseren, men som er blitt «fikset på» av Mr. Hartung/Propeller i ettertid, noe han skal ha all mulig ros og ære for.
Det skinner temmelig klart igjennom hvilken bakgrunn Eriksen har som pianist. Og når du kommer fra Haugesund, så er den kristne bevegelse og gospel-musikkenm aldri langt unna. For det er noe i hans spill og komponering som ligger tett, særlig, på gospelmusikken. Denne bakgrunnen er det mange norske pianister som har, og jeg synes Eriksen her trekker ut det beste i denne musikken, tilsetter litt inspirasjon fra Keith Jarrett pluss elementer og sekvenser som er sugd fra eget bryst, og ut kommer det nesten usigelig, vakker musikk. Og i de låtene hvor Sheppard medvirker, er det som tiden går tilbake til de forannevnte kvartettene.
I de låtene som gjøres på trio føler jeg de beveger seg inn i et slags folkemusikalsk landskap som samtidig er preget av Eriksens blikk over skuldrene til bakgrunnen på Haugalandet. Og hele veien er Jenset og Bye tett på pianospillet. Bye spiller løst og fint, mens Jenset legger fine kommentarer og innspill, og begge er med på å gjøre dette til en strålende innspilling.
2. påskedag er dagen da «alle» sitter å kø for å komme seg hjem fra fjellet. Og coveret på platen illustrerer det på en fin måte. Kim Hjortøys maleri indikerer personer som enten kjører bil, venter på en bil, eller er på vei fra hytta til bilen. De har vært «in the mountains», og skal hjem til det kjedelige hverdagslivet. Og på veien kan de putte Espen Eriksen Trios nye plate i spilleren, og få de siste, gode påske- og fjellvibbene med seg tilbake til byen. Og når trioen runder av foran et begeistret publikum i Poznan, og nasjonalhelten Komedas fine komposisjon, endrer Eriksen litt på «stilen», og vi får en vakker og original versjon av film-melodien.
Jan Granlie
Espen Eriksen (p), Lars Tormod Jenset (b), Andreas Bye (dr), Andy Sheppard (s)
