Den spanske pianisten Ester Quevedo kommer fra Madrid og bnle født den 29. desember 1993. Hun begynte å spille piano da hun var 6 år. Og da hun var 7 år ble hun tatt opp ved Musikkonservatoriet i El Escorial, Madrid hvor hun studerte klassisk piano i ti år. Samtidig studerte hun også ved «Escuela de Música Creativa» i Madrid, hvor hun hadde lærere som Tony Heimer (jazzpiano) og Bobby Martínez (ensembler og storband) I 2011 begynte hun sin bachelorgrad i jazzpiano i Escola Superior de Música de Catalunya (ESMuC). Der fikk timermed blant andre Albert Bover, Joan Díaz, Ignasi Terraza, Lluís Vidal og Horacio Fumero. Hun var også en del av et utvekslingsprogram ved Rotterdam Conservatory (Codarts) og fikk undervisning med Rov van Bavel, Simon Rigter, Hans Mantel, Ilja Reijngoud og Luis Rabello. Hun har også deltatt på forskjellige workshops og masterclasses med musikere som Michael Kannan, Chris Cheek, Peter Berstein, Fred Hersch, Aaron Goldberg og andre. Foreløpig er hun en del av flere prosjekter på Barcelonas musikkscene, inkludert sitt eget prosjekt, som gjør hennes egen musikk. Hun har spilt med forskjellige band på en re4kke klubber i Spania. Siden 2013 har hun jobbet på forskjellige skoler hvor hun underviser pianostudenter på mange forskjellige nivåer. Hun underviser også i harmoni, ensemblespill og musikkteori.
Nå er hun her med debutalbumet «Trabalenguas», spilt inn live i Aurora teater i juni 2019 under l’Estival de Jazz d’Igualada jazzfestival. Som en aktiv deltaker på Barcelonas jazzscene har Ester Quevedo tiltrukket seg noen av byens beste musikere, hvis samspill og gode smak vises i dette prosjektet.
Med seg i bandet har hun trompeteren Òscar Latorre, trombonisten Vicent Pérez, bassisten Pau Sala og trommeslageren Roger Gutiérrez, som alle gjør en helhjertet innsats på albumet, men dessverre ikke nok til å gjøre platen til en av mine favoritter. Til det synes jeg ikke komposisjonene er spennende nok. Men både ensemblespill og solier er fremragende. Og særlig synes jeg vi får mye fint trombonespill fra Pérez.
Men selv om jeg godt kunne ønsket mer originalitet i Quevedos komposisjoner, så spiller hun helt ok, og backer fint opp om de andre musikernes solier. Men det er noe med komposisjonene, som gjerne kunne vært gjort av et band fra USA eller nesten hvor som helt i verden, som var tilhengere av den «streite», amerikanske måten å spille på, og musikken har et godt grunnfeste i 60-tallets Blue Note-tradisjoner og de tilliggende musikalske landskaper.
Spania er et stort og kulturelt rikt land, og, særlig synes jeg man kan høre det i Barcelona, hvor Quevedo er bosatt. Derfor hadde jeg håpet at vi kunne få, i alle fall, ett snev av hennes hjemlands (eller Catalonias) musikk, som det finnes mange gode eksempler på i jazzhistorien. Men her synes jeg de beveger seg litt for mye over «dammen» og til USA, og en del artister som i dag forsøker å gjenskape 60-tallet musikalsk, i stedet for å komme opp med nye tanker og ideer.
Jo da, innimellom låter dette riktig så fint, og til med originalt, som for eksempel i tittelsporet, «Trabalenguas», hvor bandet virker lekent og fint, og hele veien legger vi merke til utsøkt spill fra alle involverte. For musikken Quevedo har laget for bandet, er ikke de enkleste å manøvrere seg i. De er intrikate på samme måte som Thelonious Monks komposisjoner, og mye av kapellmesterens pianospill ligger ikke så langt unna salige Monk, men uten at hun når helt opp til hans kreativitet.
Mer originalitet (og litt galskap) i komposisjonene, så tror jeg dette kan bli riktig bra!
Jan Granlie
Ester Quevedo (p), Òscar Latorre (tp), Vicent Pérez (tb), Pau Sala (b), Roger Gutiérrez (dr)
