Den amerikanske pianisten Ethan Iverson har deltatt på flere innspillinger på ECM de senere årene. Han har gjort duoplate med saksofonisten Mark Turner og han har spilt med trommeslageren Billy Harts kvartett på to plater. Tidligere kjenner vi han fra trioen The Bad Plus, han studerte under Fred Hersch og har spilt med gitaristen Kurt Rosenwinkel, saksofonisten Tim Berne, med Ben Street, Lee Konitz, Albert «Tootie» Heath, Paul Motian, Charlie Haden og Ron Carter, for å nevne noen.
Nå har han vært på den lille, intime klubben Village Vanguard med sin relativt nystartede kvartett, med bassisten Ben Street, trommeslageren Eric McPherson og trompeteren Tom Harrell. Og resultatet er blitt en neddempet, vakker og sår plate, hvor Harrell virkelig blomstrer sammen med de tre andre.
Komposisjonene vi får høre er stort sett standarder, og de starter med en nydelig versjon av Gerswins «The Man I Love», som nesten gjøres i et slags Chet Baker-landskap. Deretter følger Iversons «Philadelphia Creamer», hvor jeg føler at det hangler litt i starten før pianisten og bassisten finner hverandre. Harrell kommer inn, og Chet Baker-stemningen fortsetter. Jeg synes det er deilig å høre en så tilbakelent og nedstresset trompeter som Harrell i en slik sammenheng. For de tre som understøtter ham her kan sin standardjazz og hvordan man skal treffe rett overfor et publikum. Denzil Bests «Wee» følger, og her går det raskere unna. Men uten at stemningen endres nevneverdig. Her kan man godt høre hvor godt Iverson, Street og McPherson samarbeider, og det må være en fryd for Harrell å legge seg på topp og bare flyte med. Hans solo her er forøvrig strålende.
Deretter følger i rask rekkefølge, «I Can’t Get Started», «Sentimental Journey», «Out Of Nowhere», «Polka Dots And Moonbeams», «All The Things You Are», Iversons «Jed From Teaneck» og «I’m Getting Sentimental Over You», før de avslutter konserten med Victor Schertzinger og Johnny Mercers «I Remember You», og hele veien er det usedvanlig vakker musikk som framføres.
Iverson er en strålende komp-pianist, og i de sekvensene hvor han spiller solo, gjør han det også med stor overbevisning. Han er tradisjonell i spillet, noe som nesten er en forutsetning i disse låtene. Ben Street er en drivende dyktig bassist i en slik sammenheng, og her synes jeg også McPherson fungerer utmerket, og mye bedre enn han i mange tilfeller gjør i selskap med Fred Hersch Trio, som han har spilt sammen med i ti år.
Jeg kan nesten ikke huske en eneste plate som ikke har gått inn i historien som en perle som er innspilt på Village Vanguard. Det må være noe med atmosfæren og nærheten til det lille publikummet som får musikerne til å yte maksimalt. Og møtet mellom Iverson, Harrell, Street og McPherson er intet unntak. En ECM-plate med utsøkt «streitjazz» tatt opp i intime omgivelseri januar 2017.
Anbefales!
Jan Granlie
Tom Harrell (tp), Ethan Iverson (p), Ben Street (b), Eric McPherson (dr)
