Sometime you don’t need more than a lonely snare drum to create an intimate yet complex, idiosyncratic sonic universe. Dutch, Cologne-based Etienne Nillesen does so on En, exploring the seemingly limited minimalist setup’s diverse tonal and temporal intricacies while employing extended durations that emphasize gradual variations in texture, overtone complexity, and psychoacoustic phenomena.
Nillesen uses a thin drum stick to trigger soft, rersonating movements, sustained pitches, harmonic layers and overtones on the snare drum’s granular surface and wooden frame, with commanding, extended technique and great focus on detail. Naturally, En demands deep and listening from both the performer and the listener as the act of listening becomes an integral part of the experience. The album was recorded at the Chamber Music Hall Deutschlandfunkin Cologne in April 2023, in a single take without any overdubs or electronics.
En offers a 32-minute, mysterious and highly immersive piece, praised by American trumpeter Nate Wooley in his liner notes (The Cologne-based T.ON ensemble, with Nillesen, performed Wooley’s composition «Experiment Two», Plays La Berge | Greenstone | Pluta | Wooley, Impakt, 2022). Wooley compares the silent atmosphere of Nillesen’s work to the way poet Anne Carson used the word silence to describe «the rich loam of untapped emotional material that lies just underneath the surface of our banal everyday lives», articulated in similar manners in the white smears of paint disfiguring Francis Bacon’s best paintings, when Pharaoh Sanders depletes his technique, or peeks out from between the simplest lines of a Louise Glück poem. Nillesen «digs beneath the ordinariness of the drum to coax a hidden voice to the surface. Its never-ending sound presents us with an unearthed truth», Wooley concludes. The suggestive cover artwork of Cologne-based visual artist Eva Jeske (who did other artworks for Nillesen’s albums before) intensifies the arresting spirit of En.
Eyal Hareuveni
……….
Etienne Nillesen er en nederlandsk trommeslager, bosatt i Köln. Han bygger meditative og suggerende klanglandskaper utelukkende ved bruk av skarptrommen, med særegne teknikker der han gjør alt annet enn å «slå tromme» på vanlig måte. Hans lydreiser kan oppleves som et slags renselsesrituale der man lukker øynene og tømmer sinnet.
I følge presseskrivet til soloplate en, driver «Etiennes utforskning av skarptrommen som fremhever de forskjellige tonale og harmoniske mulighetene i instrumentet. Gjennom en kombinasjon av tradisjonelle og utvidede teknikker avslører han en rekke uutforskede og uventede soniske dimensjoner innenfor skarptrommens tilsynelatende begrensede rike. Ved å bruke sirkulære bevegelser for å utforske ulike områder av trommeskinnet og bevisst variere kontaktpunktene, genererer Etienne et mangfoldig utvalg av tonehøyder, harmoniske og overtoner der en rytmisk makrostruktur oppstår. Musikken hans, til tross for sin minimalistiske tilnærming, oppnår en bemerkelsesverdig kompleksitet av lyd. Hver omhyggelig utformet note og nyanse krever udelt oppmerksomhet og konsentrasjon fra både utøveren og lytteren, og fremmer en dyp forbindelse mellom de to. Å lytte blir en integrert del av opplevelsen».
Etienne Nillesen har gjennom mange år, utviklet sitt trommespill fra mer konvensjonelle pianotriosammenhenger, via mer frittgående prosjekter, til der han er nå, hvor han opptrer alene med skarptrommen, eller med skarptrommen sammen med moderne, musikalske konstellasjoner.
På en, får vi ett langt strekk på drøyt 32 minutter. Og det skal en god trommeslager til for å holde oppmerksomheten til lytteren over såpass lang tid. Hvis man forventer en lang «trommesolo», vil man kanskje bli overrasket ovver hva vi får servert på platen. Og skal man ikke «falle av lasset», skal man virkelig konsentrere seg om Nillesens bruk av skarptrommen. I starten kan man nesten ikke høre at dette fremføres på skarptromme. Det er svevende lyder som kunne vært framført på en synthesizer, hvor stillheten og pausene brukes som et musikalsk element. Etter hvert hører man at det er en skarptromme med i spillet, men det er det drone-lignende spillet som tar oss med inn i Nillesens historie.
Her jeg sitter midt i ekstremsport-mekkaet Voss, hvor man nesten hele tiden kan bivåne para- og hangglidere sveve ut fra fjelltoppene, blir dette som et «soundtrack» til skuet man ser opp mot Hanguren en dag hvor vindforholdene er gode og solen viser seg fram. Svevende og, til tider, skremmende glideflukter over landskapet.
Prosjeketet er delt inn i flere sekvenser, men hele tiden er det det svevende og dominerer. Det er (nesten) bare styrken ii spillet som skiller de enkelte elementene fra hverandre. Og platen er blitt en typisk Sofa-utgivelse, og det er ment i beste mening. For setter man seg ned i godstolen, lukker øynene og lar Nillesens spill «ta seg», trenger man ikke utsette seg for livsfare og bevege seg opp i «ulendt» fjellterreng for å kaste seg ut «uendeligheten» og risikere liv og helse. Jeg foretrekker helt klart å sitte i skrivestuen med beina høyt hevet og lytte til denne eksperimenteringen med en enkel skaptromme, som jeg mistenker er koblet opp til en rekke spennende, elektriske «dippe-dutter».
Spennende!
Jan Granlie
Etienne Nillesen (extended snare drum)
